Forskerskole med vind i seilene

Den flerfaglige forskerskolen i allmennmedisin har bidratt til å styrke det akademiske faget allmennmedisin og blitt en viktig arena for nettverksbygging. I 2020 tar imidlertid finansieringen fra Norges forskningsråd slutt.

Skrivekursdeltakere fra forskerskolene NAFALM og MUN-HEALT-CARE sammen med kursleder Simen Ekern.

Fem år etter oppstarten er Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM), nå godt etablert som et tilbud til stipendiater som er tilknyttet de allmennmedisinske miljøene i Norge. Totalt 73 studenter fra ulike helseprofesjoner er til nå tatt opp ved skolen, fordelt på fem kull. Tre studentkull har gjennomført sine minidisputaser og fått sine diplomer. Elleve av studentene har disputert. 14 studenter har vært på forskningsopphold i utlandet, og flere stipender er innvilget. Interessen for å benytte seg av NAFALMs utenlandsstipend øker. Forskerskolens målsettinger om å stimulere til mobilitet nasjonalt og internasjonalt og fremme tverrfaglighet og flerfaglighet er innen rekkevidde.

God tverrfaglig rekruttering

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin skiller seg fra de fleste andre forskerskoler i Norge ved at det tas opp et studentkull årlig, og for en treårs periode.

Studentgruppen består hovedsakelig av leger, men også sykepleiere, farmasøyter, sosialantropologer, kiropraktorer og kandidater med ulike mastergrader har fått plass ved skolen. Uavhengig av fagbakgrunn har alle det til felles at de jobber med prosjekter som er relevante for det allmennmedisinske fagmiljøet.

Søkningen til skolen fra andre helseprofesjoner har vært større enn forventet. Bredden i forskningen er stor: Prosjektene handler om alt fra barn og eldre, til legemiddel- og helsetjenesteforskning. Erfaringen med å blande ph.d.-kandidater med ulik fagbakgrunn er gode, og studentene ser ut til å dra nytte av hverandre både faglig og sosialt. De ulike innfallsvinklene til forskningstemaene utfyller hverandre og danner et grunnlag for et kreativt og bærekraftig miljø innenfor faget allmennmedisin. For å fortsette kontakten med medstudenter og veiledere, har studentene som er uteksaminert til nå, selv tatt initiativet til å opprette en alumnigruppe. Dette lover godt for fremtidens allmennmedisinske akademiske nettverk.

En felles allmennmedisinsk plattform

Oppstartsperioden var hektisk, men etter fem års drift har brikkene falt på plass. Vi har utviklet et velfungerende samarbeid på tvers av partnerinstitusjonene, og alle bidrar til å lage et nasjonalt miljø for teori- og forskningsmetodeutvikling rettet mot allmennmedisin.

Som et supplement til de allerede eksisterende kursene ved universitetenes ph.d.-utdanninger, har skolen utviklet nye kurs med en allmennmedisinsk innfallsvinkel. Mange av kursene er praktisk vinklet, slik at studentene kan arbeide med sine egne prosjekter enten på egen hånd eller i grupper. De langsgående obligatoriske kursene er forbeholdt NAFALM-studentene, mens andre kurs er åpne også for ph.d.-studenter og andre forskere som ikke er tatt opp på forskerskolen. Her har NAFALMs egne studenter, alumnier og veiledere tilknyttet forskerskolen fortrinnsrett. Både svenske og danske ph.d.-studenter har deltatt på kursene, noe som bidrar til nettverksbygging også internasjonalt.

Mange av skolens studenter arbeider i klinisk praksis ved siden av sitt ph.d.-arbeid, noe som skaper behov for en fleksibel undervisningsform. Bruk av webbasert undervisning har derfor blitt en bærebjelke i forskerskolens langsgående kurs. Kursene starter på skolens obligatoriske høstseminar, og deretter foregår undervisningen i form av web-seminarer gjennom vinteren. Denne modellen har vist seg å være svært vellykket. Kurset «Presentere, publisere og disputere» strekker seg over to år, og gir studentene trening i å formidle sin forskning på norsk og engelsk. Blant annet er Executive Editor i The Lancet, Stuart Spencer, hentet inn for å lære studentene å skrive gode abstrakter.

Kurset «Den allmennmedisinske kanon» gir studentene en felles faglig allmennmedisinsk plattform uavhengig av fagbakgrunn. Målet med dette kurset er å gjøre studentene kjent med sentral historie og litteratur som har hatt avgjørende betydning for allmennmedisinsk fag og forskning. Det er laget introduksjonsvideoer til web-seminarene, hvor kjente allmennmedisinere kommenterer artikler som er sentrale for det akademiske faget allmennmedisin.

I tillegg tilbys kurs i kvalitative metoder, statistikk, randomiserte kontrollerte studier, multimorbiditet og systematiske oversikter. Skolen har også arrangert work-shops som ikke gir kurspoeng.

Gjennom å arrangere kurs sammen med andre forskerskoler får man utnyttet ressursene bedre og utviklet et bredere kurstilbud. Man knytter også kontakter på tvers av fagmiljøer. Forskerskolen arrangerte i november 2015 et kurs i farmakoepidemiologi sammen med Nasjonal forskerskole i farmasi. I 2017 og 2018 arrangerte NAFALM kurs i kronikkskriving i lokalene til Det norske institutt i Roma med journalist og forfatter Simen Ekern som kursleder. Forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE var medarrangør i 2018. Av 18 deltakere har til nå ni fått publisert sine kronikker i norske, svenske eller danske aviser.

NAFALM-seminaret – forskerskolens nav

Det årlige NAFALM-seminaret i september har utviklet seg til å bli en møteplass for hele det akademiske allmennmedisinske fagmiljøet. Seminaret er obligatorisk for studentene og markerer starten på et nytt forskerskoleår. Her samles skolens nye og gamle studenter og veiledere for å ta del i faglige og sosiale aktiviteter.

Programmet for seminaret går over tre dager og består av fem parallelle sesjoner. Førsteårsstudentene starter sine tre år som NAFALM-studenter med kurset «Allmennmedisinsk forskningsformidling», et kurs som legger grunnlaget for det første langsgående kurset «Presentere, publisere og disputere» som strekker seg gjennom hele forskerskoleløpet. Andreårsstudentene blir introdusert for sitt andre langsgående kurs «Den allmennmedisinske kanon». Avgangsstudentene gjennomfører en minidisputas som avslutning på sitt forskerskoleløp. Alumnistudentene og veilederne har sitt eget program, før alle samler seg til plenumsforedrag og minidisputaser.

I september 2017 var fem studentkull, alumnier og veiledere samlet på Leangkollen hotell i Asker.

Internasjonalisering og tverrfaglighet

Økt internasjonalisering både for studenter og veiledere er en viktig målsetting for forskerskolen. Gjennom å invitere utenlandske forelesere til skolens kurs, og ved å legge til rette for studieopphold i utlandet for både studenter og veiledere, ønsker vi å stimulere til økt internasjonalt samarbeid. Utenlandske forelesere har bidratt på de fleste av skolens egne kurs. Forskerskolen gir også økonomisk støtte til studenter som ønsker å tilbringe tid i utlandet, og vi ser at interessen for denne typen opphold er økende. I 2015 fikk tre av studentene støtte til forskningsopphold. Tilbakemeldingen er at slike forskningsopphold både er inspirerende og lærerike, og viktige for å knytte kontakter som kan gi grobunn for videre intensjonalt samarbeid

Interessen for kurset «Den allmennmedisinske kanon» er stor – også internasjonalt. Med utgangspunkt i kurset arrangerte NAFALM symposiet Key writings in General Practice. The Core of a Dicipline and Formations of its Practitioners på Nordisk kongress i allmennmedisin i Reykjavik i 2017. Linn Getz, Elin O. Rosvold og Stefan Hjørleifsson var ansvarlige for programmet, og gjesteforelesere var Iona Heath, Royal College of General Practitioners, UK og Niall Maguire, Primary Care Surgical Association, Navan, Irland. Målet med symposiet var å øke interessen for sentrale tekster som har formet det akademiske faget allmennmedisin. Symposiet skapte engasjement hos de nesten 200 deltakerne i salen. Vi fortsetter samarbeidet med Iona Heath som skal delta som hovedtaler under høstens forskerskoleseminar.

Forskerskolen skal også ha et seminar om hvordan en allmennmedisinsk forskerskole kan organiseres på Wonca Europe 2018 i Krakow i mai. Her samarbeider vi med de allmennmedisinske forskerskolene i Nederland (Maastricht) og Sverige. Målet er å inspirere flere land til å opprette forskerskoler for å fremme forskning i allmennpraksis.

Veien videre

NAFALM fikk tildelt midler for åtte år, og siste finansierte driftsår er 2020. Vi er nå i gang med planleggingen av driften etter at finansieringen fra Norges forskningsråd opphører. Nasjonal forskerskole i allmennmedisin har etablert seg som en viktig del av det allmennmedisinske akademiske miljøet. Det er derfor avgjørende at vi klarer å finne frem til organisering og ressurser for å kunne videreføre dette tilbudet til allmennleger som ønsker å ta en doktorgrad.