Aktiv med artrose

Det er behov for bedre informasjon om behandlingsalternativene for pasienter med artrose. AktivA er et program for å implementere internasjonale retningslinjer for klinisk behandling av artrose i primærhelsetjenesten.

Artrose er en av de største gruppene innen muskelskjelettlidelser og den mest vanlige revmatiske sykdommen, som rammer i overkant av ti prosent av den voksne befolkningen (1, 2), det vil si at om lag 300 000 personer er rammet av artrose i Norge. Rundt halvparten av oss vil få artrose i løpet av livet. Forekomsten forventes å øke betraktelig i fremtiden på grunn av økt levealder, økende overvekt i befolkningen (3) og en økende andel mennesker med idrettsrelaterte kne- og hofteskader fra ungdomsårene og fra tidlig voksenliv.

Alternativer til kirurgi

Det finnes i dag klare internasjonale retningslinjer for behandling av artrose i kne- eller hofteledd. Retningslinjene sier at informasjon, trening, vektkontroll og optimale såler/sko/ortoser utgjør bærebjelkene og er førstevalget i behandlingen for pasienter med mild og moderat artrose. Det finnes også god dokumentasjon for at kirurgi kun skal vurderes når ikke-operativ behandling har feilet. Det viser seg imidlertid at bare noen få av pasientene som kontakter primærhelsetjenesten på grunn av artrose, blir tilbudt eller har fått adekvat behandling i tråd med de anbefalte retnings-linjene.

Klinisk kontrollerte studier har dessuten vist at artroskopi og meniskreseksjon utført på pasienter over 50 år har liten effekt (4, 5). Overbehandling knyttet til kirurgi for tidlig kneartrose og degenerativ menisk er blitt dokumentert de siste årene# www.helseatlas.no/sites/default/files/Rapporthelseatlas1_15.pdf og www.regjeringen.no/no/dokumenter/overdiagnostikk-og-overbehandling/ id734412/?q=overbehandling.. Helse Sør-Øst har derfor de siste årene hatt som mål å redusere antall kneartroskopier, noe de i høy grad har lyktes med. Fra 2012 til 2016 var det en reduksjon i antall kneartroskopier fra 6462 til 3339, en reduksjon på 48 prosent. Pasientene finnes imidlertid fremdeles og det er derfor viktig at det etablereres ikke-kirurgiske behandlingstilbud til disse pasientene basert på dokumentert kunnskap og internasjonale retningslinjer.

Behov for bedre informasjon

Samhandlingsreformen legger opp til at artrosepasienter skal behandles i primærhelsetjenesten. Det er kun ca. ti prosent av pasienter med artrose som trenger kirurgisk behandling (Figur 1). I spesialisthelsetjenesten ser ortopedene at mange henvises dit på et altfor tidlig stadium i artroseutviklingen, men skulle vært tilbudt kunnskapsbasert behandling i primærhelsetjenesten. Dette medfører lange ventelister på poliklinikkene ved sykehusene og lengre venteperioder for pasientene før de kommer til riktig behandling. Dette kan unngås gjennom bedret samhandling og kommunikasjon mellom helsetjenestenivåene og mellom fagpersoner (fysioterapeuter, fastleger, ortopeder, revmatologer). Disse utfordringene bør vi møte ved å tilby gode, veldokumenterte behandlingstilbud i primærhelsetjenesten, effektivisere behandlingstilbudet igjennom «Hjelp til selvhjelp» (artroseskoler) og rehabiliteringstiltak, samt bedre koordinering og kommunikasjon (samhandling) mellom helsetjenestenivåene og helseprofesjoner.

Figur 1. Kunnskapsbasert behandling av pasienter med artrose – gjennom samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Kilde.: AktivA. Illustrasjon: 07 Media

AktivA (www.aktivmedartrose.no) står for Aktiv med artrose og er et program hvor hensikten er å implementere internasjonale retningslinjer for behandling av artrose i primærhelsetjenesten – i første rekke i klinisk fysioterapipraksis og ved noen frisklivssentraler. Disse retningslinjene vektlegger informasjon, trening og råd om vektreduksjon (for de med overvekt). Målet er at alle artrosepasienter i Norge skal bli tilbudt denne kunnskapsbaserte behandlingen tidlig i sykdomsforløpet.

AktivA tilbyr pasientene en «artroseskole» som skal gi dem bedre innsikt i artrosesykdommen, behandling og hva de selv kan gjøre for å bedre symptomer og plager. Deretter vil de gjennomføre et individuelt tilpasset treningsprogram med trening 2 ganger i uken i 6–12 uker. Det er opp til pasienten og fysioterapeuten å vurdere videre trening og oppfølging. Noen pasienter ønsker å trene på egen hånd, andre i artrosegrupper.

De pasientene som ønsker å gi samtykke, besvarer et elektronisk spørreskjema ved oppstart, og etter 3, 12 og 24 måneder der spørsmålene omhandler pasientens opplevelse av artrosesykdommen, tidligere behandling, treningsvaner, aktivitetsnivå, aktivitetsproblemer og livskvalitet. Ved tremåneders oppfølging genereres en samlerapport som gjennomgås med pasienten og kan sendes som epikrise til rekvirerende lege. Alle data blir samlet i en sentral database ved Oslo universitetssykehus. Målet er at dette skal bli et nasjonalt kvalitetsregister for artrose lagt inn under Nasjonalt leddproteseregister i Bergen.

Alle fysioterapeuter som skal delta i AktivA må gjennomgå et innføringskurs i forkant. Dette er et dagskurs som gir terapeutene god, oppdatert kunnskap om ny forskning på feltet, praktisk gjennomgang av behandlingsprogrammet og innføring i innsamling og bruk av elektroniske registerdata.

Ved utgangen av 2017 hadde nesten 700 fysioterapeuter vært på kurs og flere enn 3000 pasienter gitt samtykke til å fylle ut spørreskjemaene. Resultatene etter 1 år viser at 63 prosent av pasientene har redusert smerte og 67 prosent bedre funksjon sammenlignet med før inklusjon (n=1004).

Referanser

  1. Abhishek, A. and M. Doherty, Diagnosis and clinical presentation of osteoarthritis. Rheum Dis Clin North Am, 2013. 39(1): p. 45–66.

  2. Lawrence, R., D. Felson, and C. Helmick, Estimates of the prevalence of arthritis and other rheuamtic conditions in the United States, Part II. Arthritis & Rheumatism, 2008. 58(1): p. 26–35.

  3. Bijlsma, J.W., F. Berenbaum, and F.P. Lafeber, Osteoarthritis: an update with relevance for clinical practice. Lancet, 2011. 377(9783): p. 2115–26.

  4. Lohmander, L.S., J.B. Thorlund, and E.M. Roos, Routine knee arthroscopic surgery for the painful knee in middle-aged and old patients-time to abandon ship. Acta Orthop, 2016. 87(1): p. 2–4.

  5. Thorlund, J.B., et al., Arthroscopic surgery for degenerative knee: systematic review and meta-analysis of benefits and harms. Br J Sports Med, 2015. 49(19): p. 1229–35.