Kommuneoverlegeforum

– en oversikt

Å være en del av et kommuneoverlegeforum kan være en viktig støtte og inspirasjonskilde for kommuneoverleger. En uformell kartlegging viser at det finnes mange slike nettverk i ulike deler av landet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stillingen som kommuneoverlege er i de fleste kommuner en stilling som ikke deles med andre. De geografiske avstandene kan også være store, så i praksis er det mange som sitter ganske alene i jobben sin. Samfunnsmedisin er dessuten trolig en av de medisinske spesialitetene der mester/svenn-modellen står svakest. Det er heller ikke krav for kommuner å ansette spesialister i stillingen, og i teorien kan man gå fra å være turnuslege til å bli kommuneoverlege. Vi vet også at over halvparten av kommuneoverlegene i Norge er fastleger i tillegg (kombistillinger), noe som tilsier at det er ekstra viktig å ha tilgang på kolleger når man ikke selv sitter med svarene.

Ekte og digitale nettverk

Einar Braaten skriver i dette nummeret av Utposten om kommuneoverlegeforumet i Buskerud, og hvordan slike fora og nettverk er viktig i jobben som kommune-overlege. I tillegg til «ekte» nettverk, finnes det også digitale møteplasser som kan være til nytte i jobben som kommuneoverlege, eller for leger i andre samfunnsmedisinske stillinger (smittevernlege, legevaktsjef osv.). Sosiale medier og ny teknologi gjør avstandene mindre og bidrar til at flere får utvidet sine nettverk. De som har vært med en stund, husker e-postlista «Kompass» som var en samfunnsmedisinsk versjon av Eyr. Den forsvant plutselig for noen år siden og har vært savnet av mange. I 2017 så imidlertid både «Samfunnsmedisinerne» på Facebook og «Samfunnsmedisin for helsesjefer og kommune-overleger i Norge» på Yammer dagens lys. Det har vært ganske mye aktivitet på begge disse gruppene. Yammer kan fungere som en slags dynamisk digital lærebok med tydelig temainndeling og mulighet til å dele filer på en oversiktlig måte, mens facebookgruppen fungerer bedre til mer fortløpende kommunikasjon, deling av linker til aktuelle tema og samfunnsmedisinsk nettverksbygging.

Kartlegging på «Samfunnsmedisinerne»

I 2017 ble det startet en «tråd» på Facebookgruppa om hvilke forum som finnes for kommuneoverleger. Følgende spørsmål ble stilt: «Er det noen som har oversikt over i hvilke deler av landet det er aktive kommuneoverlegeforum? Og eventuelt hvordan de fungerer?» Fram til januar 2018 var det kommet en rekke innspill fra medlemmer i gruppa som her gjengis i korte trekk for å vise noe av mangfoldet av nettverk:

  • ROGALAND: I Sør Rogaland er det aktivt forum knyttet til det interkommunale miljørettet helsevern-samarbeidet.

  • TROMS: Troms har hatt et nettverk som har fungert. Fylkesmannen har invitert alle kommuneoverlegene to ganger årlig. Både faglig godt innhold og veldig sosialt. Nyttig erfaringsutveksling. Invitert direktøren i helseforetaket en gang årlig, Helsedirektoratet ved behov og andre etter ønske.

  • NORDLAND:I Nordland er det i hvert fall aktive fora i Salten og i Vesterålen. Vet ikke om Helgeland er aktive for tiden. Fylkesmannen er ikke aktiv eller involvert i disse.

  • TRØNDELAG: Vi hadde i Sør-Trøndelag. I Nord-Trøndelag har vi et selvorganisert kommuneoverlegeforum som møtes fire til fem ganger i året en halv dag. Fylkesmannen inviteres og holder av og til lokale. Fagsjef (tidligere titulert sjefslege) inviteres også til en del av møtet.

  • MØRE OG ROMSDAL: Fylkesmannen har hatt årlig kommuneoverlegemøte (dagsmøte). Har vært et samfunnsmedisinsk forum tidligere.

  • HORDALAND: Fylkeslegen i Hordaland har årlig kommuneoverlegesamling over halvannen dag. I tillegg har kommuneoverlegene i Nord-Hordland eget fagråd for regionen med ca. 40 000 innbyggere.

  • VESTFOLD: I Vestfold har vi kommune-overlegemøter i regi av Fylkesmannen fire ganger i året. Med bare 12 kommuner, (seks om ikke så lenge), og korte avstander, har dette vært et ønsket format, med to-timers møter. Såvidt jeg vet er det ikke kommuneoverlegeforum utenom dette.

  • OSLO: I Oslo hadde vi regelmessige bydels-/kommuneoverlegemøter, i tillegg til egne møter med Fylkesmannen (felles for Oslo og Akershus).

  • VESTERÅLEN: I Vesterålen møtes vi hver tredje til fjerde måned, halvdagsmøter. Fungerer fint. Ikke i regi av fylkesmannen.

  • ØSTFOLD: I Østfold møtes vi også i regi av Fylkesmannen. Med korte avstander er det som regel halvdagsmøter, og vi starter med lunsj og uformell prat. Fungerer meget bra.

  • ROMERIKE: Både på Øvre og Nedre Romerike er det aktive samarbeidsfora for kommuneoverlegene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus inviterer til møter ca. halvårlig.

  • SOGN OG FJORDANE: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har årleg møte (én kveld + én dag).

  • HEDMARK: Fylkesmannen i Hedmark har invitert kommuneoverlegene to ganger årlig, i hvert fall de siste to årene. Det forsøkes satt en dagsorden for hvert møte.

  • ØSTRE AGDER: Østre Agder har et bra kommuneoverlegeforum forankret hos rådmennene, fungerer veldig bra.

  • BUSKERUD: Herlig kommuneoverlege forum med flinke folk! Og så fylkeslegens obligatoriske møter to ganger i året i tillegg.

  • HARDANGERREGIONEN: Vi har kommune-overlegeforum ca. annenhver måned. Her er det Hardangerregionen som har slått seg sammen. Har fungert veldig bra i flere år! Det går på runde hvor den inviterende kommune er ansvarlig for innkalling, program, mat, referat osv. Mener at dette er forankret på rådmannsnivå.

  • KRISTIANSAND: I Kristiansand møtes kommuneoverlegene (fem totalt) ukentlig til fast morgenmøte hver torsdag, og den første torsdagen i måneden inviteres kommunelegene i nabokommunene (tidligere Knutepunkt Sørlandet, nå «Region Kristiansand») til felles kommunelegeforum. Vi har stor glede av disse fora, passe balanse mellom formelt og uformelt. Fylkesmannen i Agder (nå slått sammen) inviterer til Kommunlegemøte årlig, én kveld + én dag, høres ut som flere fylker har liknende modell.

Dette er nok ikke en uttømmende liste, men viser at det finnes mange slike nettverk i store deler av landet. Innspillene viser også at nettverkene varierer i organisering, forankring og møtehyppighet. Noen nettverk drives av kommuneoverlegene selv, mens i andre har fylkeslegen en sentral rolle. Og noen følger fylkesinndelingen, mens andre er mer lokale. Det er trolig en styrke at man finner den løsningen som passer best ut fra lokale forhold. Sannsynligvis er det mange kommuneoverleger som ikke er en del av slike nettverk. Dette sier kartleggingen ingenting om, og er kanskje noe som burde vært undersøkt nærmere. Det vekker også nysgjerrighet hvorfor staten ved Fylkesmannen/fylkeslegen i noen fylker bruker ressurser på samlinger for kommuneoverleger, mens i andre fylker ikke.

Finn deg et nettverk!

Nye kommuneoverleger og andre leger i samfunnsmedisinske stillinger har mye å vinne på å ta del i de ulike lokale og regionale nettverk. Det har uvurderlig verdi å få drøftet problemstillinger med andre kolleger, og det er tids- og arbeidsbesparende at ikke alle trenger å utarbeide de samme rutiner og planer i hver eneste kommune. Hvordan var nå det der med bekymringsmeldinger om alvorlig psykisk syke pasienter? Eller disse villkattene og rottene som stadig vender tilbake? Og hva med støy fra utekonsertene på sommeren? Ikke minst kan det være inspirerende og gi samfunnsmedisinske vurderinger større tyngde dersom flere står sammen om dem. Har dere ikke slike nettverk? Drøft med kolleger i nabokommunene hvordan dere kan opprette et. Ta kontakt med kommuneoverleger i andre regioner og spør hvordan de har gått fram. Det kan også være nyttig å være medlem i de nevnte gruppene på Facebook og Yammer. Men vi skal også huske at ny teknologi kan ha en bakside, blant annet at den eldre garde (og andre) som ikke er så god på slike ting lett kan bli ekskludert. Det kan være lurt å huske på dette, og sørge for at alle har mulighet til å bli inkludert. Kanskje kan du som er god på data sette av tid og ha litt opplæring på han som ikke er så god?

Nettverkene som springbrett for formidling av samfunnsmedisin

Fra Utpostens redaksjon kommer en spesiell oppfordring til alle der ute om å bidra til formidling av praksisnær, kommunal samfunnsmedisin. Det kommer til å bli stor etterspørsel etter samfunnsmedisinsk kompetanse i årene som kommer, og vi trenger å øve oss på å formidle vårt fag og våre synspunkter. Det er ute i kommunene folk lever livene sine, og det er der vi må bidra til å ta pulsen på befolkningen og være aktive premissleverandører både i det nye folkehelsearbeidet, ledelsen av fastlegeordningen og utviklingen av gode helsetjenester generelt. Mye av det vi jobber med har sammenheng med ting utenfor helsesektoren, og da må vi ordlegge oss og formidle på en slik måte at vi blir forstått også i andre sektorer. Og det krever øvelse! Nettverkene våre – både de ekte og de digitale – er en utmerket plass å begynne. Der kan vi utveksle tanker og erfaringer, legge fram synspunkter og teste argumentene våre, og bli beriket av andres innspill. Nettverkene er våre springbrett for at vi våger oss ut av komfortsonen og blir mer aktive formidlere andre steder, med innlegg på sosiale medier, kronikker og debattinnlegg i aviser, blogger, og ikke minst; artikler i Utposten og Tidsskriftet.

For samfunnsmedisinen løfter vi best sammen, ikke hver for oss.