Digital utvikling

Sola er for lengst tilbake i nord, OL er over med et solid medaljedryss over Norge og Utposten kommer med sin andre utgave i 2018. Dette året har vi også fått en langt bedre nettutgave, som vi håper vil være til glede og nytte for våre lesere. I dette nummeret av bladet har vi spurt våre kolleger om bruk av digitale møteplasser for faglig diskusjon og erfaringsutveksling, samt bruk av andre informasjonskilder på nettet. Alle respondentene bruker informasjonskilder, og mange følger med på diskusjonene på møteplassene, men ikke alle er aktive debattanter.

Den teknologiske utviklingen skjer i rekordfart, og nye digitale møteplasser får stor oppslutning. Gruppa «Allmennlege-initiativet» på Facebook har allerede rundt 3000 medlemmer. For travle allmennleger, som tilbringer mye av tiden sin på kontoret, er det fint at det nå finnes enkle og effektive måter å komme i kontakt med kolleger på. Det bidrar til flere treffpunkter og mange diskusjoner, og sannsynligvis til bedre beslutninger i egen praksis. Leger bør være opptatt av hvordan man på en god måte kan bruke disse mulighetene for å få dekket sitt informasjonsbehov og delta i diskusjoner, og samtidig ivareta både taushetsplikt og åpenhet.

De digitale mulighetene vi har i hverdagen, både privat og på jobb, er mange, men fortsatt er det bare i Helse Vest at det er mulig for allmennleger og sykehusspesialister å kommunisere med hverandre via dialogmeldinger. Det er ikke mulig å laste ned prøvesvar og andre parametere fra pasientenes apper og måleinstrumenter inn i pasientjournalen, for eksempel fra insulinpumper og glukosemålere, og det er heller ikke mulig for pasientene å legge noe inn i egen journal. Det er kanskje en sikkerhetsrisiko, men hvem er det som definerer risikoen? Når det gjøres risiko- og sårbarhetsanalyser på dette, er det da slik at pasientenes syn også legges til grunn i disse analysene? Blir pasienter og behandlere spurt om hvilke muligheter kjernejournalene bør åpnes opp for? Direktoratet for e-helse jobber sikkert med dette, og de bør spørre brukerne om ønsker og behov.

Denne utgaven av Utposten har med en artikkel om de vanligste hygienetiltakene som er aktuelle ved norske legevakter. Data fra Nasjonalt legevaktregister viser at mange legevakter mangler gode hygienerutiner, og at de anbefalte tiltakene etterleves i varierende grad. Det er et ledelsesansvar at slike rutiner finnes ved alle legevakter. Der hvor skriftlighet mangler, bør det utarbeides skriftlige rutiner. Retningslinjene kan tilpasses den enkelte legevakts behov. De trenger ikke være omfattende, særlig ikke for mindre legevakter. God håndhygiene er fortsatt et av de viktigste hygienetiltakene, og i en verden hvor vi ikke alltid vet hvem som er smittebærere og av hva, så må vi alltid være føre var i vår kontakt med og mellom pasienter.

Smittsomme sykdommer er en helserisiko for store deler av verdens befolkning, og i dette nummeret av Utposten har vi en artikkel om NCD-strategien (Non Communicable Diseases), som viser at Verdens helseorganisasjon (WHO) også ønsker at det satses mere på forebygging av de ikke-smittsomme sykdommene. Dette gjelder kreft, hjerte- og karsykdommer, KOLS og diabetes, og deres felles risikofaktorer; tobakk, skadelig bruk av alkohol, fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Norge har forpliktet seg til WHO sitt hovedmål som er en reduksjon av for tidlig død før 70 år, av disse sykdommene, med 25 prosent fra 2010 til 2025. Så langt viser tallene at reduksjonen har vært på 18 prosent. På noen områder ser vi store endringer, og dette gjelder spesielt nedgangen i dagligrøyking. Hovedårsaken er at færre begynner å røyke. I 2017 var andelen dagligrøykere i hele den voksne befolkningen 11 prosent, og statistikken viser nå et høyere antall daglige snusbrukere enn dagligrøykere. Mange piler peker i riktig retning, men for overvekt og fedme går pilene feil vei.

Den digitale utviklingen kan være en av årsakene til at befolkningen går opp i vekt. Vi henter ny kunnskap, shopper og er sosiale på nettet. Det gjør det mindre nødvendig å bevege seg. Her har den digitale utviklingen gått fortere enn vår evne til å finne andre måter å røre oss på. Behovet er absolutt til stede, og vi som skal bidra til å forebygge sykdom må gå foran.