Leger som tenker oppstrøms

– med fokus på de sosiale helsedeterminantene

Andrew Bresnahan, Mahli Brindamour, Christopher Charles, Ryan Meili. UPSTREAM MEDICINE – doctors for a healthy society. 241 sider. Purich Publishing, The University of British Columbia, Vancouver (Canada). Upstream: Institute for a healthy society 2017. Pris: ca. 300,–. ISBN 978-1-895830-87-3 (softcover)

En kollega fortalte meg nylig om en gang han rykket ut til ei ulykke på legevakt. Han la merke til at ulykken hadde skjedd i et trafikkfarlig kryss der det hadde vært flere ulykker tidligere. For å bidra til å hindre framtidige ulykker valgte han å bruke noen minutter på å skrive et brev til kommunen og vegvesenet. Ikke lenge etter så han at det kom opp skikkelig skilting og veilys, og i ettertid har det nesten ikke vært noen ulykker der.

Fokus på de sosiale helsedeterminantene er langt fra noe nytt. Heller ikke krav om å forebygge mer og reparere mindre. Det kan allikevel være godt med faglig påfyll fra bøker som minner oss på å løfte blikket og tenke oppstrøms, slik vår kollega gjorde den gangen på legevakt.

Boka Upstream medicine er ei slik bok, og ble gitt ut på det kanadiske forlaget Purich i 2017. Den har undertittelen «Doctors for a healthy society» og har sitt utspring i fagmiljøet rundt non-profit-stiftelsen Upstream i Canada. Boka er engelskspråklig, består av 241 sider og kan bestilles blant annet på Amazon.com. Den består av et forord, innledning, 21 kapitler og et etterord. Det er ingen figurer, og heller ikke mange referanser. Allikevel føles boka moderne, med fin forside og oversiktlig oppbygging. De fire redaktørene er leger, og alle intervjuere og intervjuobjekter i boka er også leger eller medisinstudenter.

Boka er resultatet av et samarbeid mellom Upstream og medisinstudentforeningen i Canada. Noe av det som gjør boka spennende å lese, er at den utelukkende bygger på medisinstudenters intervjuer av mer erfarne leger med erfaring fra oppstrøms legearbeid i ulike sammenhenger. Gjennom intervjuene utforsker de sine egne tanker rundt legens plass i medisinen, og medisinens plass i samfunnet.

Hvert kapittel er et eget intervju, og kan dermed leses helt uavhengig av hverandre. Kapitlene dekker et bredt spekter av tema: Fra minoritetshelse til akuttmedisin, fra sosial ulikhet i helse til klimaendringer, fra hva er et liv verdt til hvordan får pasienter lov til å dø. Tema som går igjen er de sosiale helsedeterminantenes betydning for folks helse. Grepet med at det er medisinstudenter som stiller spørsmålene fungerer godt, og man får følelsen av å være med å utforske temaene med «ferske øyne».

Boka tar opp grunnleggende verdier i legeyrket. I forordet oppfordres vi til å spørre oss selv: «As a physician, what will be my response toward the injustice outside the walls of my clinic?». Den bærer også et budskap om at sjansen er til stede for at vi blir så opptatt av mulighetene innen avansert moderne medisin, at vi mister fokus på de bakenforliggende årsakene til hvorfor folk blir syke. I etterordet slås det også fast at om vi som leger mislykkes i å utjevne sosial ulikhet i helse, da har vi også feilet som leger. Som leger kan vi være med å påvirke politiske beslutninger for å skape et bedre samfunn (advocate upstream) der færre får helseplager av samfunnsrelaterte faktorer.

Kanskje kan boka også kaste lys over debatten om fastlegeordningen som i disse dager er under press, der fastlegens kjennskap til pasientens liv og sosioøkonomiske bakgrunn blir fremhevet. Skal vi kunne hjelpe pasienten på best mulig måte, må vi forstå hennes bakgrunn og hvilke økonomiske, politiske og sosiale krefter som påvirker henne og livet hennes. Det er i praksis en oppstrøms tilnærming til pasientene og samfunnet.

Boka er et fint tilskudd til debatten rundt legers rolle i folkehelsearbeidet, og anbefales varmt til både klinikere og samfunnsmedisinere. Men aller mest anbefales den til studenter og nyutdannede leger som sitter med en følelse av at vi må tenke nytt også i helsevesenet.