Grundig, men omstendelig om ungdom og folkehelse

Knut-Inge Klepp og Leif Edvard Aarø (red.) Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Gyldendal Akademisk. 4. utgave 2017. 421 sider.

Første utgave av denne boken kom i 1991. Nå foreligger den 4. utgaven som omfatter 19 kapitler skrevet av 22 bidragsytere i tillegg til redaktørene. Boken er tekst-kompakt, men med en del tabeller og illustrasjoner.

Målgruppen er svært sammensatt og beskrives som «helsefaglige studenter, leger, psykologer, sykepleiere og annet helsepersonell, foreldre, lærere, politikere, samt alle som interesserer seg for folkehelse, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid overfor barn og ungdom». Jeg leser boken både som kommuneoverlege, spesialist i samfunnsmedisin og tenåringsmor. Jeg kjenner ikke de tidligere utgavene.

Boken er interessant og innholdsrik. Samtidig må jeg si at mange av kapitlene er spekket av begreper og teorier som er tungt tilgjengelig og krever trening i å lese faglitteratur. Ambisjonen om svært vid målgruppe mener jeg derfor er for optimistisk. Kapitlene favner kunnskap fra et vidt spekter av fagområder, og bakgrunnen til leseren vil være avgjørende for hvor tilgjengelig og begripelig stoffet oppleves å være. Alle kapitlene har rikelig med referanser, og mange av disse har årstall etter forrige utgave (2009). En rekke kapitler er nye. Redaktørene har hatt et godt samlet grep om boka ved at det er henvisninger mellom kapitlene og gjennomgående godt språk. Nesten alle kapitlene har en god avslutning/konklusjon som kan fungere som oppsummering og leseveiledning.

Innledningskapittelet Folkehelse og folkehelsearbeid blant barn og unge i Norge gir en god innføring i – eller påminnelse om – sammenhengen norsk folkehelsepolitikk og folkehelseloven fra 2012 står i. Ellers har jeg hatt mest utbytte av følgende kapitler:

  • Kap. 3. Subjektiv livskvalitet: Lykke og trivsel blant ungdom fordi kapittelet går inn i dette kompliserte temaet som vi ofte forholder oss overflatisk til. Livskvalitetens kilder synes jeg særlig var en tankevekkende tekst.

  • Kap. 4 Psykisk helse blant ungdom fordi temaet som sådan er sentralt for arbeid med ungdom og fordi kapittelet viser til ulike tall-kilder, problematiserer begreper og går konstruktivt inn i problemstillingen «Hva virker inn på ungdoms psykisk helse?»

  • Kap. 18 Mobbing i skolen: Grunnleggende fakta og tiltak med Olweusprogrammet fordi teksten er grundig og gir et nyansert bilde med flere perspektiv.

  • Kap. 19 Trådlaus og sårbar ungdom? Helserelevansen ved bruken av sosiale medium fordi kapittelet hjelper meg å sortere ulike aspekter ved dette overveldende temaet. Men her skulle jeg ønsket noe om nevropsykologiske mekanismer.

Savner jeg noe? Ja, jeg savner en eksplisitt drøfting av det å vokse opp i konfliktfylte eller oppløste hjem og om det forebyggende barnevernets ansvar og tiltak for å lose barn, ungdom og foreldre gjennom de avgjørende årene og livsfasene. Her vil også systematiserte brukererfaringer med for eksempel bidrag fra Barnevernsproffene hatt sin rettmessige plass.

I mange av kapitlene er skolen angitt som en sentral arena både for å fange opp ungdom og etablere helsefremmende tiltak. Det er i seg selv en sterk oppfordring til å styrke arenaer og prosesser i kommunene og fylkeskommunene slik at hele den lokale kapasiteten til å bidra til bedre folkehelse blir utnyttet i samarbeid med tjenesteapparatet og lokalsamfunnene.