Vekta øker, blodtrykket synker

Nye tall om helsetilstanden i befolkningen

Vekten i befolkningen stiger, mens blodtrykk og kolesterolnivåer går ned. Det er flere paradokser knyttet til nye tall som viser helsetilstanden i befolkningen.

– Blodtrykket synker og vekta går i været. Dette er et av mange paradokser, sa Erik R. Sund, forsker ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), NTNU. En av de mest interessante trendene er nedgangen i blodtrykk i alle aldersgrupper kombinert med den klare vektoppgangen som sees i alle aldersgrupper, både i tallmateriale fra HUNT og fra Tromsøundersøkelsen. Forskerne klør seg i hodet over disse to kurvene som går hver sin vei. Det er lite sannsynlig at det er blodtrykksmedikasjon som er hele forklaringen, for nedgangen i blodtrykk sees også i den yngre aldersgruppen, under 45 år, hvor det er lite medikamentbruk. Det samme argumentet gjelder for nedgangen i kolesterol. Også her er det en nedgang i alle aldersgrupper, også hos de yngste under 45 år, hvor det er lite medikamentbruk (se Figur 1–3).

Figur 1.Andel menn og kvinner med høyt blodtrykk i Tromsø, i prosent. Høyt blodtrykk er definert som systolisk blodtrykk over eller lik 140 mm Hg og/eller diastolisk blodtrykk over eller lik 90 mm Hg. Personer som bruker blodtrykksmedisiner og som har blodtrykk under denne grensen vil her ikke regnes blant personer med høyt blodtrykk.

Kilde: Tromsøundersøkelsen

https://www.fhi.no/nettpub/ncd/blodtrykk/hoyt-bt/

Figur 2. Andel menn 20 år og eldre med overvekt og fedme i Nord Trøndelag, i prosent, alders-standardisert. Overvekt er definert som kroppsmasseindeks over eller lik 25 kg/m2. Fedme er definert som kroppsmasseindeks over eller lik 30 kg/m2.

Kilde: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT)

https://www.fhi.no/nettpub/ncd/overvekt/voksne/

Figur 3. Andel menn og kvinner med høyt kolesterol i Tromsø, i prosent. Høyt kolesterol er definert som kolesterolnivå over eller lik 5,0 mmol/l. Personer som bruker kolesterolsenkende medisiner og som har kolesterolverdi under denne grensen vil her ikke regnes blant personer med høyt kolesterol.

Kilde: Tromsøundersøkelsen

https://www.fhi.no/nettpub/ncd/kolesterol/kolesterol/

De nye tallene for helsetilstanden i befolkningen ble presentert i et fullsatt «Amalie Skram» på Litteraturhuset i Oslo 24. januar i år.

Seminaret var åpent for alle, og det var en interessert forsamling dominert av representanter fra frivillige organisasjoner, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektorat, Folkehelseinstituttet, og leger og studenter.

Seminaret hadde som mål å vise fram resultatene av et bredt nasjonalt samarbeid mellom Tromsøundersøkelsen, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), Kreftregisteret, Idrettshøgskolen, Universitetet i Bergen, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Samarbeidet er satt i gang for å fremskaffe tall på indikatorene som ligger til Verdens helseorganisasjon (WHO) sin satsing på å bekjempe de ikke-smittsomme sykdommene; kreft, hjerte- og karsykdommer, KOLS og diabetes, og deres felles risikofaktorer; tobakk, skadelig bruk av alkohol, fysisk inaktivitet og usunt kosthold.

WHO har laget i alt 25 indikatorer som støtter opp under hovedmålet og åtte andre delmål (se figur 4). Norge har forpliktet seg til WHOs hovedmål som er en reduksjon av for tidlig død før 70 år av disse sykdommene med 25 prosent fra 2010 til 2025. Så langt viser tallene at reduksjonen har vært på 18 prosent (se figur 5).

Figur 4. Oversikt over WHO sine 9 mål og 25 indikatorer for de ikke-smittsomme sykdommer (NCD: noncommunicable diseases, ikke-smittsomme sykdommer). HPV = humant papilloma virus.

Kilde: Oversatt fra WHO NCD global monitoring framework sin oversikt.

http://www.who.int/nmh/global_monitoring_framework/2013-11-06-who-dc-c268-whp-gap-ncds-techdoc-def3.pdf

Figur 5. Dødelighet av de ikke-smittsomme sykdommene (NCD: noncommunicable diseases, ikke-smittsomme sykdommer); kreft, hjerte- og karsykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og diabetes i Norge, 2005–2015. Aldersgruppe 30–69 år, dødsfall pr. 100 000 innbyggere, aldersstandardisert.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet

https://www.fhi.no/nettpub/ncd/dodelighet-sykelighet/for-tidlig-dod/

I november 2017 lanserte Folkehelseinstituttet en nettside (https://www.fhi.no/nettpub/ncd/) med oppdaterte tall for å følge utviklingen på indikatorene WHO har fastsatt for å følge utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer og deres risikofaktorer.

Flere lever med diabetes

– Endelig har vi fått oppdaterte tall for utviklingen i andelen som har diabetes i befolkningen, takket være målinger av langtidsblodsukker i Tromsøundersøkelsen. Her har andelen med diabetes økt fra fire til sju prosent for menn og fra tre til fem prosent for kvinner i perioden 2008–2016, sa Hanne Løvdal Gulseth, forsker ved Folkehelseinstituttet og lege ved Oslo Universitetssykehus. Hun presenterte utviklingstallene på diabetes.

Hun pekte på at økt forekomst av diabetes kan skyldes ulike mekanismer; enten reelt flere nye tilfeller av diabetes, at diabetespasientene lever lenger, eller at flere tilfeller av uoppdaget diabetes nå blir diagnostisert.

– Om færre dør av følgetilstander til diabetes, betyr det at vi er blitt flinkere til å behandle disse pasientene, sa Gulseth.

Hva dør vi av?

De viktigste dødsårsakene i befolkningen er kreft og hjerte- og karsykdom. For kreft har tallene for død ligget jevnt over flere tiår, men de siste to tiårene har det vært en nedgang. Derimot er antall nye krefttilfeller langt høyere nå enn for 50 år siden, så overlevelsen har gått opp. 70 prosent overlever nå sin kreftsykdom de første 5 årene etter diagnose. Tallene fra Kreftregisteret viser en klarest økning i nye tilfeller av føflekk-kreft og en absolutt klarest nedgang i nye tilfeller av magekreft (se Figur 6). Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv, både for kvinner og menn.

Figur 6. Nye krefttilfeller pr. 100 000 personår for utvalgte kreftformer i Norge for menn og kvinner, 1956–2015.

Kilde: Kreftiregisteret

https://www.fhi.no/nettpub/ncd/dodelighet-sykelighet/kreft/

Hva forklarer nedgangen i røyking?

En av de store endringene over de siste tiårene er den store nedgangen i dagligrøyking. I 2017 var andelen dagligrøykere i hele den voksne befolkningen 11 prosent, mens det i gruppen unge mellom 16 og 24 år var tre prosent som røyker daglig. For første gang viste statistikken et høyere antall daglige snusbrukere enn dagligrøykere.

Det ble stilt spørsmål fra salen om hva som har vært suksessfaktorer for nedgang i røyking.

– Nedgangen er basert på to samtidige forhold – hvor mange som begynner og eldre som slutter. Økende «ikke-begynning» har stått for mest av nedgangen. Denne største gevinsten ved at unge ikke begynner å røyke er nå hentet ut. For videre nedgang må vi få folk til å slutte i større grad, sa Tord Finne Vedøy, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Han fortsatte med å si at det ikke uten videre er slik at de samme tiltak som har virket positivt på røyking i befolkningen også vil virke på snus.

– Tobakk koster like mye nå som på 70-tallet tatt i betraktning lønnsutviklingen. Det tror jeg man kunne gjøre noe med, sa Finne Vedøy (se Figur 7).

Figur 7. Andel som røyker eller bruker snus daglig eller av og til, menn og kvinner 18-74 år, i 5-års aldersgrupper, i prosent, aldersstandardisert.

Kilde: Røykevaneundersøkelsen, Folkehelseinstituttet

https://www.fhi.no/nettpub/ncd/tobakk/voksne/

Sosiale ulikheter

Den sosiale gradienten er tydelig for risikofaktorene for de ikke-smittsomme sykdommene, og forskjellene i røykevaner og kosthold er godt kjent.

– Vi finner høyere nivå av risikofaktorer hos personer med lavere utdanning, dette gjelder både for blodtrykk, kolesterol, røyking og fedme. For kolesterol har den sosiale ulikheten blitt mindre, sa Sameline Grimsgaard, professor ved Norges Arktiske universitetet UiT og leder for Tromsø-undersøkelsen. Fedme er også assosiert med utdanningslengde, og det er en tendens til at utdanningsforskjellene øker, i alle fall i materialene fra Nord-Trøndelag.

For fysisk aktivitet sees også en sterk sosial gradient. De med høyere utdannelse er mer fysisk aktive. Denne trenden er enda mer tydelig blant menn enn kvinner.

Kjønnsbildet er ellers noe ulikt i Norge og verden for øvrig når det gjelder fysisk aktivitet.

– Flere kvinner enn menn er tilstrekkelig fysisk aktive. Internasjonalt skiller Norge seg der, i andre land er det ofte menn som er mest fysisk aktive, sa Ulf Ekelund fra Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole.

Hva gjør vi med det?

Dagligrøyking har gått ned, vi spiser mer frukt og grønnsaker enn tidligere (men fortsatt mye mindre enn anbefalt) og det er tegn på at det er noen flere voksne som oppfyller anbefalingene til fysisk aktivitet. Mange piler peker i riktig retning, men for overvekt og fedme går utviklingen feil vei (Figur 8).

Figur 8. De 9 målene for ikke-smittsomme sykdommer og status for Norge pr. 2017.

Kilde: Folkehelseinstituttet

https://www.fhi.no/nettpub/ncd/sammendrag/langt/

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, ga eksempler på tiltak som er gjennomført i perioden for den nasjonale NCD-strategien (NCD: noncommunicable diseases, ikke-smittsomme sykdommer) fra 2013 til strategiperioden gikk ut i fjor. Pakkeforløp for kreft, nye retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer, pakkeforløp for hjerneslag og nøytrale tobakkspakker var noen av tiltakene som ble nevnt. Igangsatte tiltak er forventet å gi resultater i årene som kommer.

– Nøkkelhullsmerkingen av matvarer og intensjonsavtalen med matvarebransjen – med en tidshorisont til 2021 – lover godt. Å redusere mettet fett, salt og sukker er målet, sa Granlund. Hun anga også at det er igangsatt et arbeid med en ny strategiperiode, og at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er i gang med oppdrag for å se på hva som utgjør den største sykdomsbyrden i Norge og hvilke tiltak som kan være effektive for å gjøre noe med sykdomsbyrden.