En ny omgang med aksept

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Min gode kollega spurte mig om jeg ikke hadde lyst å skrive om en god dag på jobben. Hørtes ut som en simpel utfordring, men nu hvor jeg sitter og skriver er det tydeligvis vanskeligere enn antatt. Jeg har et «luksusproblem», altfor mange gode dager.

Gode, lærerike og morsomme minner fra utallige pasientkontakter, pårørendesamtaler, kollegiale sammenkomster med mer. Det er nok lettere å skrive om «en dårlig dag på jobben». Dem er der heldigvis få av for mitt vedkommende. Jeg har lyst å skrive litt mere prinsipielt og grunnleggende omkring en god dag på jobben.

Mine kollegaer, pasientene, familie, arbeidsplassen med dens fysiske rammer og utstyr osv., har alle en stor og positiv innflytelse på alle mine gode dager på jobben. Jeg føler mig privilegert. Mine omgivelsers gode dager smitter av på mig på en naturlig og til tider helt ubevisst måte. Men er disse «ytre» påvirkninger tilstrekkelig til å skape en god arbeidsdag? Det tror jeg ikke. Jeg tror at vi i perioder «glemmer» å vende fokus innover.

Jeg må ikke glemme mig, mine tanker, forventninger og de signaler jeg sender til mine omgivelser. Jeg må hver dag være kjent med min egen innflytelse på en god arbeidsdag gjennom egeninnsikt og selvkritikk. Jeg må finne den vanskelige balanse mellom ettergivelse og fast bestemthet. Balansen mellom mine og omgivelsenes interesser.

Det er mye fokus på de ytre rammene som gjør at mange blir slitne og slutter i jobben. Min indre motivasjon er viktigere enn ytre. Gjennom en aktiv holdning bidrar jeg til at dagene blir gode – jeg unngår en offerrolle der jeg blir kasteball. Jeg søker min indre motivasjon og drivkraft. Hva er din motivasjon for å være en god fastlege? Hvilke indre drivkrefter er det som får deg til å ønske å utvikle deg og stadig forbedre deg?

Å gjennomføre ovenstående tanker og handlinger er lettere sagt enn gjort. Jeg lykkes ikke alle ganger, jeg får i perioder en dårlig dag også. Det er en prosess som tager tid og krever tålmodighet. Det som har hjulpet mig til en god arbeidsdag er mest av alt aksept. Jeg må lære å akseptere dagen, momentet, nåværende standpunkt som det er, også selv om dagen var travel, tung, stressende eller lang. Det er i min makt å akseptere «nuet» og få det beste ut av det. Jeg må kunne glede mig over «småting». Se det positive i det «negative». Jeg må vente på muligheten til forandring.

Der kommer heldigvis en ny dag, nytt moment. Det må jeg bruke til å forbedre elementer som jeg gav en «midlertidig» akseptering. Forbedre gjennom åpenhet, fleksibilitet, dialog med mine omgivelser. Jeg må være delaktig i å skape den neste gode dag på jobben, og naturligvis?… en ny omgang med aksept.