Samfunnsmedisinsk årsmøtekurs gav faglig påfyll

60 leger deltok ved det tradisjonsrike årsmøtekurset for samfunnsmedisinere som gikk av stabelen i Trondheim 7.–8. september – med et bredt repertoar av faglige temaer.

Gjenvalgt leder i Norsam, Henning Mørland. Kurskomiteen representert ved Inger Marie Fosse, Leif E. M. Vonen og Kristian Onarheim. Foto: Dag-Helge Rønnevik

Barn og unge var hovedtema på første dag, med særlig vekt på tidlig innsats, helsefremmende og tverrsektoriell samhandling.

Første programbolk omhandlet barnefattigdom, som ikke bare er et problem utenfor landets grenser. Også i Norge lever stadig flere barn i lavinntektsfamilier, definert ut fra en inntektsgrense på under 60 prosent av medianinntekten for husholdninger i den kommunen familien bor i. Følgelig kan denne grensen variere fra kommune til kommune; likeledes kan opplevelsen av fattigdom også være variabel, f.eks. at du ikke kan klare deg økonomisk gjennom måneden eller ikke er tilstrekkelig bemidlet til å gi barna en ferieopplevelse.

Bærekraftige barnefamilier

Dette ble påpekt av Petter Olden fra NAV Værnes, som i sitt innlegg redegjorde for to store satsinger de siste årene: Det ene er prosjektet Bærekraftige barnefamilier som ble startet i 2012 med mål om å øke kompetansen til familier i lavinntektshusholdninger slik at de kunne bli i stand til å eie sin egen bolig. Bakgrunnen for prosjektet var en negativ utvikling kjennetegnet ved at flere familier bodde i kommunale boliger over lengre tid (tre år eller mer), at det var stor grad av «sosial arv»; at flere familier og generasjoner levde på sosialhjelp og at folk manglet tilknytning til arbeidslivet. Prosjektet er evaluert blant annet i 2014 og da hadde antall mottakere av sosialhjelp blitt redusert.

Det andre prosjektet ved NAV Værnes er Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Dette er et forskningsprosjekt i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, med mål om å forhindre at sosiale problemer går i arv. 29 NAV-kontorer i landet er ‘tiltakskontorer’ mens 14 andre er kontroll-kontorer. Prosjektet er tuftet på fire arbeidsområder (arbeid; bolig; økonomi; barnas situasjon) for å styrke koordinering, samarbeid og helhetlig innsats – og benytter en tilnærmingsmodell som blant annet bygger på tillitsskapende arbeid og medvirkning. Barna i familiene som er inkludert i prosjektet skal følges opp i 20 år for å se om negativ sosial arv kan forhindres ved tidlig innsats.

Ny retningslinje for helsestasjonsarbeid

Sigrid Aa Engzelius, helsesøster i Røros kommune, delte erfaringer med bruk av Bedre Tverrfaglig innsats (BTI) – en samhandlingsmodell utviklet av Helsedirektoratet og beregnet på kommunale tjenester i saker med barn, unge og familier som vekker bekymring. Modellen beskriver samarbeidsstrukturer, samt handlingsveiledere og andre verktøy som kan brukes for å styrke tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering (1).

Under tittelen Rusproblemer og psykisk helse blant ungdom – kjennetegn i barndommen og psykiatriske diagnoser som gir grunn til bekymring orienterte psykolog Ove Heradstveit om sitt PhD-prosjekt ved Uni Reaserch, avdeling Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU VEST). Hva er sammenhengen mellom rusproblemer og psykisk helse blant ungdom? spør Heradstveit i sitt forskningsarbeid.

– Dagens trend er at unge mennesker røyker og drikker mindre enn før, mens bruken av narkotika (cannabis) er uendret. Vi kaller dem «Generasjon Prestasjon» fordi de kjennetegnes mer av psykiske plager og stresslidelser og mindre av opprørstrang til lovbrudd i forbindelse med alkohol- og narkotikabruk. De fleste ungdommer har smakt alkohol, men det indikerer nødvendigvis ikke en risiko for å bli alkoholiker. Det er et mindretall som drikker veldig mye mer enn flertallet, påpekte Heradstveit. I hans forskingsarbeid ser han på hvordan rusmiddelbruk påvirker skoleresultater og skolefravær og på sammenhengen mellom adferdsproblemer og rus. Foreløpige funn tyder på at adferdsvansker og psykiske traumer gir størst risiko for rusproblemer senere i livet.

Samfunnsmedisinerens rolle og muligheter innen dynamisk utviklingsarbeid ble eksemplifisert ved Betty Pettersen, kommuneoverlege i Trondheim. Hun delte sine positive erfaringer med å benytte evaluering som strategisk verktøy for å få til utviklingsprosesser i kommunen.

Helsedirektoratet ved Kristine Hartvedt avsluttet dag én med et innlegg om ny Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom som nylig er blitt lansert og som erstatter de faglige føringene som tidligere tillå IS-1154 (Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten). Den nye retningslinjen har høyere faglig kvalitet og autoritet enn den gamle veilederen, med et hovedfokus på økt samarbeid mellom tjenester for å sikre tjenestekvaliteten, sa Hartvedt. Hun pekte også på at direktoratet for tiden utreder behovet for en nasjonal norm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten med henblikk på bemanning og kompetanse. Som en del av dette arbeidet har Helsedirektoratet i samarbeid med fylkesmennene og SSB gjort en nasjonal kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2).

Sivilmilitært samarbeid

Annen dag av årsmøtekurset ble innledet av Jan Knudtzon Sommerfelt-Pettersen, sjef for Forsvarets sanitet, med et tankevekkende innlegg med tittelen Helse og forsvar i fred, krise og krig med vekt på asymmetriske trusler. Han pekte på ledelsesutfordringer innen nasjonal helse- og forsvarsberedskap og drøftet beredskapsevnen ved ulike typer scenarioer. – Har vi den rette situasjonsforståelsen av verdensbildet? spurte Sommerfelt-Pettersen, som ikke la skjul på sitt eget svar:

– Forsvaret skal beskytte sivilsamfunnet og det sivile skal støtte Forsvaret. Men etter Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen har vi i stor grad nedbygd det militære, inklusive sanitetsfunksjonene. I tillegg til å ha et lite forsvar, har vi et sivilforsvar med manglende redningskapasitet og en redningstjeneste som ikke har beredskap. Vi står overfor store utfordringer innen sektorgrensesnittet mellom helse, justis og forsvar og mellom militær helse og samfunnshensyn. Slik systemet er rigget i dag, vil krigsskader komme rett til kommuner og sykehus, men det er de neppe beredt til å håndtere, sa sanitetssjefen.

Digitalisering og e-helse

Digitalisering og e-helse var et hovedtema på dag to, med innleggsholdere og bidragsytere fra ulike instanser og etater. Jon-Torgeir Lunke fra Direktoratet for e-helse beskrev den nasjonale politikken på feltet og understreket behovet for å koordinere helseinformasjon: – Helsesektoren har 17 000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og over 400 kommuner, men informasjonen følger ikke automatisk pasienten, sa Lunke. Han pekte på bærekraftsutfordringene for de neste tiårene knyttet til integrering av informasjon og håndtering av pasientsikkerhet i en tid med rask utvikling av IT-løsninger, delingstjenester og forretningsmodeller.

– Vi må sette e-helse i en samfunnsmedisinsk kontekst. E-helse handler om sjanselikhet slik at flere kan håndtere egen helse samtidig som vi får bedre sammenheng i pasientforløp og pasientkoordinering. Vi må ha kunnskap om feltet slik at e-helse kan bli en naturlig del av helsehjelpen. IKT er gått fra å være støtteverktøy til en integrert og viktig del av det å levere helse- og omsorgstjenester med høy kvalitet og pasientsikkerhet, sa Lunke. Han viste til ny nasjonal e-helsetrategi og handlingsplan 2017–22 som beskriver strategiske innsatsområder, samt virkemidler og verktøy for digitalisering av oppgaver og funksjoner med koblinger til statistikk og epidemiologi.

Helseplattformen – en nasjonal pilot

Torbjørg Vanvik, programdirektør i Helse Midt-Norge gav oss innblikk i arbeidet med Helseplattformen som skal bli til en journal for hele helsetjenesten (3). Helse Midt-Norge har i samarbeid med Trondheim kommune fått ansvaret for å designe og innføre en felles journalløsning som følger pasienten gjennom hele sykdomsforløpet. Denne elektroniske pasientjournalen skal senere innføres i hele landet. Med helseplattformen er Midt-Norge pilotregion for utprøving av det nasjonale målbildet Én innbygger – én journal.

Bakgrunnen for Helseplattformen var Helse Midt-Norges Strategi 2020. Det ble oppdaget at IKT-verktøyet ikke understøtter målene i strategien. Samhandlingsreformen var kommet og RHFet ville ikke anskaffe et elektronisk pasientjournalsystem kun for sykehus; det måtte også kunne inkludere primærhelsetjenesten. Så vel spesialisthelsetjenesten som alle kommunene i Midt-Norge er med på dette initiativet som omfatter ca. 720 000 innbyggere. Kommunene har en sterk representasjon i programorganisasjonen, mens Helse Midt-Norge bærer den økonomiske risikoen sammen med Trondheim kommune.

  • Vi ønsker et verktøy for å kunne gi like effektive eller bedre helsetjenester i fremtiden, presiserte Vanvik og refererte til Helse Midt-Norges nye dokument Strategi 2030.

  • Utfordringen er å få til helhetlige pasientforløp som involverer både primær- og spesialisthelsetjenesten slik at vi oppleves som ett helsevesen, supplerte overlege Per Olav Østbyhaug som er ortoped ved St. Olavs hospital. Han understreket at Helseplattformen er et løft for å få en journal som følger pasientens reise i helsetjenesten og som kan fasilitere bedre samhandling i helsesystemet.

Torstein Sakshaug fra Trondheim meddelte fastlegenes behov og ønsker knyttet til Helseplattformen. Han understreket viktigheten av god funksjonalitet for journalføring, pasientlogistikk og økonomiløsninger som er integrert mot nasjonale systemer knyttet til fastlegesystem, frikort, NAV og ulike kvalitetsverktøy. Han advarte samtidig mot høye investeringskostnader forbundet med nye systemer: – Fastlegene kan skifte EPJ-system hvis det nye åpenbart er bedre enn det vi har. Pris har betydning, men er ikke avgjørende. Gratis er best, pilotkontor må gå foran, og god opplæring og support er essensielt, sa Sakshaug.

Helge Garåsen, kommunaldirektør for helse og velferd i Trondheim kommune, fortalte om arbeidet og utfordringene med Helsevakta som er under etablering. Når legevakt og nødetatfunksjoner samordnes og samlokaliseres med kommunale tjenester, hadde et felles IKT-system vært å foretrekke, medgav han. – Men kvalitet i tjenestene er viktigst. Endringer vil komme og dette må vi ta inn over oss. Brukermarkedet er stort og helsetjenesten må henge med våre innbyggere og møte dem på deres bane også digitalt, avsluttet Garåsen.

Utskiftninger i LSA og Norsam

Hver av de to samfunnsmedisinske foreningene har fått nytt styre for de neste to årene. På årsmøtene 7. september fikk Kirsten Toft i LSA og Henning Mørland i Norsam fornyet tillit i ledervervene. I begge foreningene er styret preget av kontinuitet, men det er også noen nye navn. Her er fasiten for styresammensetningen:

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA)

Kirsten Andrea Toft (leder), Ole Johan Bakke, Egil Bjørløw, Meera Prakash Grepp, Cato Innerdal (ny), Kristin Cotta Schønberg, Inger Cecilia Uglenes (ny). Vararepresentanter: Sunniva Rognerud (1. vara, ny) og Geir Korsmo (2. vara, ny). Avtroppende styremedlemmer: Karin Rønning, Lise W. Storhaug og Inger J. Onshus Williams.

Norsk samfunnsmedisinsk forening (Norsam)

Henning Mørland (leder), Inger Marie Fosse, Hege-Kristin Aune Jørgensen, Guro Steine Letting (ny), Anne Kveim Lie, Kristian Onarheim, Tom Sundar. Avtroppende styremedlemmer: Marit Voltersvik, Leif Edvard Muruvik Vonen

Referanser

  1. http://tidliginnsats.forebygging.no/Aktuelle-innsater/BTI/

  2. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kartlegging-av-arsverk-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

  3. https://helse-midt.no/vart-oppdrag/prosjekter/ehelse/helseplattformen