Fysisk aktivitet som forebygging og behandling

Exercise is Medicine Norge arbeider for å øke bruken av fysisk aktivitet som tiltak i forebygging og behandling i helsetjenesten, å få fysisk aktivitet som medisin som en del av den obligatoriske undervisningen ved universiteter og høyskoler, og å øke samhandlingen mellom de ulike deler av helsetjenesten.

Ny forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet kan benyttes som et selvstendig terapeutisk tiltak i behandling av en rekke sykdommer. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at i 2020 vil 70 prosent av all sykdom ha sin bakgrunn i livsstilssykdommer (1). Det er estimert at fysisk inaktivitet årlig forårsaker 5,3 millioner premature dødsfall i verden. Fysisk inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, metabolsk syndrom, overvekt, muskel- og skjelettsykdommer. Norge har sluttet seg til WHOs mål om 25 prosent reduksjon i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen 2025, og Norge har utarbeidet en egen NCD-strategi som blant annet innebærer at forekomsten av høyt blodtrykk skal reduseres med 25 prosent og andelen fysisk inaktive skal reduseres med 10 prosent.

Store helsegevinster

Regelmessig fysisk aktivitet har en betydelig helsefremmende og sykdomsforebyggende effekt. Det er i økende grad dokumentasjon for at regelmessig fysisk aktivitet også kan benyttes som et selvstendig terapeutisk tiltak i behandling av en rekke sykdommer (2). I tillegg til de positive effektene som regelmessig fysisk aktivitet har på sykdomsgruppene nevnt over, reduseres risikoen for å få en kreftdiagnose med 20–40 prosent. Best dokumentert effekt er det i forhold til tykktarmskreft, brystkreft, prostata-, eggstokk- og livmorhalskreft. Regelmessig fysisk aktivitet øker dessuten sjansen for overlevelse med 50–60 prosent etter at man har fått brystkreft eller tykktarmskreft. Fysisk aktivitet har også store positive effekter på psykiske lidelser.

Helsedirektoratet publiserte i 2010 beregninger som viste at om alle var daglig fysisk aktive i 30 minutter ville dette gi en økning med ca. 250 000 QALY pr. år (kvalitetsjusterte leveår), noe som potensielt ville kunne gi en økonomisk effekt svarende til 137 mrd. kroner. Estimatet baseres på at fysisk aktivitet påvirker både dødelighet og sykelighet ved mange ulike diagnoser.

I 2015 publiserte Helsedirektoratet en rapport som viser at kun 32 prosent av Norges voksne befolkning innfrir helsemyndighetenes anbefalinger om 150 minutter fysisk aktivitet i uken, og at vi er stillesittende 9,1 timer i den våkne delen av døgnet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Leger trenger mer kunnskap

Det har dessverre vist seg at det er en lang vei å gå fra vitenskapelig dokumentasjon til aktivt bruk av fysisk aktivitet som behandlingsform i helsevesenet. En studie gjennomført i New Zealand viste at bare en av åtte pasienter som gikk til sin allmennlege fikk råd om fysisk aktivitet (3). Norstat gjennomførte i februar 2016 en spørreundersøkelse blant 1000 personer på oppdrag for Aktivitetsalliansen. 25 prosent av respondentene hadde snakket med fastlegen sin om fysisk aktivitet i 2015, og hos kun 7 prosent av de spurte var det fastlegen som hadde tatt opp temaet om fysisk aktivitet under konsultasjonen, mens 18 prosent av pasientene selv tok dette opp. Studier har dessuten vist at allmennleger føler de ikke har nok kunnskap til å kunne gi pasientene eksakte råd om fysisk aktivitet (4).

Det er tidligere kartlagt innholdet i medisinerstudiet vedrørende kunnskap om fysisk aktivitet, og det er utført kunnskapstester av avgangskullene ved de medisinske fakultetene i Norge (5). Ut fra disse resultatene er det tydelig at leger trenger og ønsker mer kunnskap om fysisk aktivitet. Det er liten grunn til å tro at leger som er utdannet tidligere har fått mer kunnskap om fysisk aktivitet i sine utdanninger – snarere tvert om. Det er følgelig Exercise is Medicine Norge sin oppfatning at det er et stort behov for å øke kompetansen om bruken av fysisk aktivitet for å bedre folkehelsen hos leger, annet helsepersonell og studenter som er i kontakt med pasienter.

Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012 har medført bl.a. at flere pasienter behandles i primærhelsetjenesten. Noen av målene med reformen har vært å øke forebyggingen fremfor å «reparere», tidlig innsats fremfor sen innsats, og å få ulike ledd i helsetjenesten til å arbeide bedre sammen. Samtidig skulle det også utvikles flere tilbud til dem som ønsker hjelp for å legge om til sunnere levevaner (økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og røykeslutt) for å redusere risiko for sykdom og død. 82 prosent av Norges befolkning er innom fastlegen i løpet av ett år. Helsetjenesten må således anses som en viktig arena for å nå og gi råd til befolkningen om de helsefremmende effektene av fysisk aktivitet (6).

Exercise is Medicine i Norge

Initiativet i Norge startet opp etter lanseringen av «Exercise is Medicine Worldwide» i 2010 i USA. Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet (NIMF) ble en partner i dette globale nettverket – og tok initiativ til et samarbeid med Helsedirektoratet, Faggruppen for Idrettsfysioterapi, Universitetet i Oslo og Norges idrettshøgskole.

EIM Norge gjennomførte i 2012–13 to prosjekter rettet mot primærhelsetjenesten i Gjerdrum kommune og Nittedal kommune. Hensikten var å formidle kompetanse og praktiske ferdigheter som kunne brukes av leger og fysioterapeuter for å øke bruken av fysisk aktivitet i forebygging og behandling:

«Det er behov for oppdatert informasjon for primærlegene om de positive effektene av fysisk aktivitet som en del av behandlingen av sykdommer, om mengden fysisk aktivitet som er nødvendig for å oppnå en positiv effekt, og hvordan motivere til atferdsendring hos pasientene».

(fra rapport vedr. prosjektet Bruk av fysisk aktivitet som medisin, prosjektperiode 2012–13).

Kursets innhold, presentasjonsform og nytteverdi fikk god omtale av deltakerne.

Utdanningen av leger fokuserer på farmasøytiske metoder i behandlingen (7). Ansvaret for pasientenes fysiske aktivitetsnivå har ikke blitt ansett som allmennpraktikerens oppgave (8, 9), men snarere at dette best kan administreres av andre både i og utenfor helsevesenet. Blant lærestedene i Norge er det kun Universitetet i Oslo som har tilbudt medisinstudentene en 45 minutters forelesning om EIM i løpet av seks års studier. Men i den nye studieplan er det satt av 3 x 45 minutters undervisning.

EIM har vært godkjent som et 15 timers klinisk emnekurs ved Primærmedisinsk Uke (PMU) i Oslo i 2014 og 2016 – og det er også gjennomført en rekke andre kurs. EIM Norge har dialog med bl.a. Helse- og omsorgsdepartementet og Legeforeningen for å informere om sitt arbeid og mål. EIM Norge ble registrert som en formell organisasjon i 2016 med NIMF og FIFA (tidligere FFI) som stiftere.

EIM Norge fikk innvilget økonomiske midler fra Gjensidigestiftelsen i 2016 til å gjennomføre prosjektet Fysisk aktivitet som forebygging og behandling i helsetjenesten i perioden 2016–2019. Formålet med prosjektet er å øke bruken av fysisk aktivitet som forebygging og behandling av livsstilssykdommer i helsetjenesten. Prosjektet har følgende delmål:

  1. å utarbeide undervisnings- og informasjonsmateriell

    1. som skal øke kunnskapen om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, inkl. forslag til aktivitetstyper, dosering, progresjon og mål

    2. som skal brukes i undervisningen av helsepersonell, og som skal brukes av helsepersonell i pasientkontaktene

  2. å utarbeide et verktøy, med bakgrunn i «motiverende intervju/ministruktur-kurs», som skal bidra til atferdsendring med økt fysisk aktivitet hos pasientene

  3. å utvikle en applikasjon som beregner en tallmessig størrelse (score) på den enkeltes fysiske aktivitetsnivå og fysiske form. Appen skal være kompatibel med journalsystemer som brukes i helsevesenet og kunne integreres i pasientjournaler

  4. å etablere et nasjonalt undervisningsnettverk av helsepersonell som har kompetanse innen feltet fysisk aktivitet og helse. Deltakerne i nettverket skal arrangere kurs og undervise helsepersonell i fysisk aktivitet regionalt og lokalt. Materiell som er utarbeidet i delmålene 1–3 skal benyttes i denne undervisningen.

EIM Norge samarbeider med de ledende offentlige og private fagmiljøene i Norge for å kunne nå målene i delprosjektene. Og vi «er i rute»: Undervisnings- og informasjonsmateriellet er ferdig utviklet; «motivasjons-/endringsverktøyet» ferdigstilles høsten 2017; vi har et godt samarbeid med bl.a. helsenorge.no og Direktoratet for e-helse; og utrulling av undervisningsnettverket starter i løpet av høsten 2017.

Primærhelsetjenesten – viktigste målgruppe

Primærhelsetjenesten er vår viktigste målgruppe, og vi er avhengig av et godt samarbeid med allmennlegene for å motivere til økt fysisk aktivitet hos pasientene (10–12). Vi tror at den beste måten å samarbeide med allmennlegene på er å komme ut til de med undervisnings- og informasjonsmateriellet inkl. motivasjonsverktøyet, slik at de slipper å reise til et kurs. Verktøyene må være effektive og tidsbesparende.

Leger og helsepersonell har behov for mer kunnskap om effektene av fysisk aktvitet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

I delprosjekt 4 har vi laget et sekstimerskurs, «Exercise is Medicine», som er søkt godkjent med tellende timer hos Legeforeningen. Kurset kan gjennomføres som ett sekstimerskurs eller deles opp i to tretimerskurs; dette tilpasses for kursdeltakerne. Etter endt kurs skal deltakere ha økt kompetanse med hensyn til fysisk aktivitet/trening som medisin, og forstå prinsipper for endringsarbeid og kunne gjennomføre en samtale som motiverer for endring (til økt fysisk aktivitet).

Kursinnholdet omfatter følgende emner:

  • fysisk aktivitet/trening/fysisk form: Hva er det? Hvor aktive er vi? Hvordan registrere fysisk aktivitet/fysisk form? Hvilken betydning har fysisk form for helsen vår?

  • enkelte psykiske lidelser (depresjon, angst, rusmiddelavhengighet)

  • muskel- og skjelettlidelser

  • hjerte- og karsykdom

  • metabolsk syndrom

  • diabetes type 2

  • enkelte kreftlidelser (bryst-, endetarm- og prostatakreft)

For hvert emne undervises det om forekomsten av tilstanden/sykdommen; effektene av trening/fysisk aktivitet; treningsråd, herunder «dosering» og intensitet; utholdenhetstrening og styrketrening; interaksjon med legemiddelbehandling; og eventuelle kontraindikasjoner og risikoer knyttet til trening. De pedagogiske verktøyene som benyttes omfatter presentasjoner, kasuistikker, quiz og diskusjoner, «multiple choice»-oppgaver og refleksjonsoppgaver med andre kursdeltakere.

Mindre enn en tredjedel av befolkningen innfrir helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutter fysisk aktivitet pr. dag, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kurset gir en innføring i samtaleteknikk som kan stimulere til endring – det vil si motivasjonssamtaler. Sentrale problemstillinger og prinsipper er:

  • hvordan skape en god arbeidsrelasjon? Om legers egne holdninger til endringer. Utforske pasientens perspektiv ved interesse og nysgjerrighet. Endringsarbeid starter med å avklare om det skal skje en endring for denne pasienten og når det kan skje.

  • endringer og endringstiltak i ulike stadier og faser

  • verktøy for å styrke motivasjon for endring og samtaleøvelser for ulike endringsstadier

Virker dette spennende? Jeg håper du har hatt nytte av å lese dette – og jeg håper å se deg på et av kursene våre!

Fakta

Exercise is Medicine

  • «Exercise is Medicine» (EIM) startet opprinnelig i USA, som et samarbeid mellom American College of Sports Medicine og American Medical Association

  • Formålet er å integrere fysisk aktivitet som forebygging og behandling i helsetjenesten og å bidra til at pasienter henvises til kompetente behandlingsmiljøer

  • EIM er representert i 52 land i verden og på alle kontinenter

  • EIM Norge har representasjon fra Legeforeningen (NIMF), Fysioterapiforbundet (FIFA), Norges idrettshøgskole, Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet

  • EIM har etablert undervisnings- og kompetansenettverk og arbeider med å utvikle opplærings- og informasjonsmateriell; verktøy for atferdsendring; applikasjoner som beregner grad av fysisk aktivitet og form – som kan integreres i journalsystemer

Referanser

  1. Lee IM, Shiroma EJ, Lobelo F. Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. The Lancet 2012; 380: 219–229.

  2. Pedersen BK, Saltin B. Exercise as medicine – evidence for prescribing exercise as therapy in 26 different chronic diseases. Scand J Med Sci Sports, 25: 1–72. doi:10.1111/sms.12581.

  3. Croteau K, Schofield G, McLean G. Physical activity advice in the primary care setting: results of a population study in New Zealand. Aust N Z J Public Health. 2006; 30: 262–7.

  4. Kennedy MF, Meeuwisse WH. Exercise councelling by family physician in Canada. Prev Med 2003; 37: 226–32.

  5. Kolle E, Anderssen SA. Medisinstudenters kunnskapsnivå om fysisk aktivitet, ernæring, tobakk og helse. Oslo: Senter for oppdragsforskning og kunnskapsbaserte tjenester, Norges idrettshøgskole, 2006.

  6. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/721/Fysisk-inaktive-voksne-i-norge-hvem-er-inaktive-og-hva-motiverer-til-okt-fysisk-aktivitet-IS-1740.pdf

  7. Persson G, Brorsson A, Ekvall Hansson E et al. Physical activity on prescription (PAP) from the general practitioner’s perspective – a qualitative study. BMC family practice. 2013; 14: 128.

  8. Joyce CL, O’Tuathaigh CM. Increased training of general practitioners in Ireland may increase the frequency of exercise counselling in patients with chronic illness: a cross-sectional study. Eur J Gen Pract 2014; 20: 314–9.

  9. Nordby EW. Hvordan øke fastlegers forskrivning av fysisk aktivitet? En kvalitativ studie av effekten av kurset ‘Trening er medisin’ i to pilotkommuner. Studendoppgave. Universitetet i Oslo, 2014.

  10. Jorgensen TK, Nordentoft M, Krogh J. How do general practitioners in Denmark promote physical activity? Scand J Prim Health Care. 2012; 30:141–6.

  11. Orrow G, Kinmonth AL, Sanderson S, Sutton S. Effectiveness of physical activity promotion bases in primary care: systematic review and metaanalysis of randomised controlled trials. BMJ 2012; 344: e1389. doi:10.1136/bmj.e1389.

  12. Stead LF, Bergson G, Lancaster T. Physician advice for smoking cessation. Cochrane Database Syst Rev. 2008; 2: CD000165. doi: 10.1002/14651858.CD000165.pub3.