Høreapparater og høreapparatformidling

Hørselsnedsettelse er en vanlig problemstilling som kan være forårsaket av forskjellige sykdommer. Det forekommer i begge kjønn og alle aldre, og kan variere fra lette tap til fullstendig døvhet. Ensidig eller tosidig. Noen er født med hørselstap, mens andre utvikler det i løpet av livet som følge av sykdommer, genetikk eller påvirkning av ytre miljø. Listen over etiologi er lang.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er to hovedtyper hørselstap, nevrogent og mekanisk. Man kan ha én av disse eller en blanding av begge. Tapene har forskjellig etiologi og utgangspunkt for behandling. Mekaniske tap kan av og til opereres – for eksempel en otosklerose. De nevrogene tapene må som regel rehabiliteres med en form for høreapparat. Pasienter med hørselstap må utredes hos en øre-nese-halslege. Det er viktig at det framkommer av henvisningen om dette er en- eller tosidig, tidsforløpet for tapet, medfølgende symptom, aktuelle hendelser rundt tapet og generell helsestatus.

Opp gjennom tidene har folk gjort forskjellige ting for å høre bedre. Den såkalte høreluren er en tidlig forgjenger til dagens høreapparat. Hørelurene hadde forskjellig utforming, men bestod generelt av en stor ende som fanget opp lyd og en mindre ende som ble plassert i øret. Lydbølgene, som kom inn, ble ledet inn mot trommehinnen. Det er i prinsippet det aurikkelen gjør til vanlig hos mennesker og dyr, men det var størrelsen på den store enden av høreluren som gjorde at mer lyd ble ledet inn, og at den tunghørte dermed hørte litt mer. Moderne høreapparater fanger også opp lyd og sender den videre inn mot trommehinnen. Der stopper for øvrig likheten med høreluren. Dagens høreapparater er små, avanserte, datamaskiner som stilles og justeres individuelt til hver pasient. I dag er de digitale og kan ha en mengde forskjellige innstillinger og programmer. Apparatene kan plasseres i øregangen, ITE (In The Ear)-apparat, eller bak øret, BTE (Behind The Ear)-apparat. Ved BTE-apparat må man ha en propp i øret. Proppen kan være formstøpt i forskjellig materiale, eller finnes som forskjellige standardpropper med såkalt åpen løsning. Det mest moderne nå er små BTE-apparater med åpen løsning. Mange apparater kommuniserer med mobiltelefon eller forskjellige streamere via Bluetooth.

Det er audiografene som tilpasser høre-apparat. De har en treårig utdannelse som går spesifikt på hørsel og høreapparat. Grunnet mer og mer avanserte høreapparat er det i tillegg behov for stadig kursing på de forskjellige apparatene. For relativt få år siden kunne et apparat som ikke fungerte enklere sjekkes og ev. fikses, men i dag må apparatet som regel kobles opp mot en datamaskin og av og til sendes inn til firmaet som har apparatet. Siden apparatets historikk og innstillinger, samt pasientens audiogram, ligger lagret der pasienten fikk det utdelt, er det viktig at pasienten tar kontakt med den legen/institusjonen ved problem. Det gir de beste forutsetningene for å kunne hjelpe.

Høreapparater kan sammenlignes med biler. Det finnes mange forskjellige merker, modeller og ekstrautstyr. Akkurat som det finnes mange gode biler, finnes det mange gode høreapparater. Noen har kraftig motor som kan ta en stor last og noen er lette og raske. Enkelte er veldig enkle og andre avanserte. For et gitt hørselstap er det en rekke apparater som vil kunne fungere, men akkurat som forskjellige personer trives i forskjellig i biler, vil det være individuelt hvilket høreapparat man trives best med og som gir det beste lydbildet for den enkelte. Det er derfor viktig at det er en god dialog mellom pasient og audiograf under utprøving. Ved for eksempel å prøve forskjellige apparat i utprøvingsperioden, kan pasienten få et bedre sammenligningsgrunnlag og lettere komme fram til det som fungerer best. Utprøvingen tar gjerne litt lengre tid, men i det lange løp vil høreapparatbrukerne i større grad være involverte i sitt høreapparatbruk og forhåpentligvis bli mer fornøyde med resultatet.

Vi har rett på nytt høreapparat hvert sjette år. Et høreapparat koster ca. 6000 kroner. For pasienten er de fleste høreapparater og tilleggsutstyr helt gratis, mens det er en liten egenandel på et par hundrelapper på noen. Det er NAV, dvs. våre skattepenger, som dekker resten. Det er derfor lister med hvilke høreapparater som til enhver tid er på kontrakt, dvs. hvilke apparater som dekkes av NAV. Høreapparatfirmaene har gjerne kontrakter på et par år, men kan skifte tilsvarende apparat på listen, hvis det er forandringer i deres sortiment. På listen over høreapparater er det til enhver tid mange gode apparater, da høreapparatfirmaene må stille med apparat for flere forskjellige tap. Det at staten sørger for høreapparater til dem som trenger det, er en stor fordel med tanke på å kunne gi gode apparat, uavhengig av pasientens lommebok, slik det ofte er ellers i Europa. Det er imidlertid viktig å være edruelig med tanke på skifte av apparat, og derfor har vi seks-årsregelen. På lik linje med biler vil det være forandringer fra en årsmodell til neste, men oftest ikke revolusjonerende. Over en seksårs periode vil det derimot merkes. Pasientene vil kunne lese reklame for forskjellige høreapparater på forskjellige steder, hvor det ene apparatet lover mer enn det neste. Hvis pasienten synes høreapparatet ikke fungerer så godt som det skulle, så kan det være noe med apparatet, eller hørselen kan ha forandret seg. Veldig ofte kan apparatet enten repareres eller justeres. I enkelte tilfeller må apparat byttes før det har gått seks år, men da må det dokumenteres bedre effekt av det nye apparatet og deretter søkes om unntak fra seks-årsregelen. Noen pasienter velger å betale for nytt apparat selv hvis de ikke får dekket nytt fra NAV.

Høreapparatbrukere finnes i alle aldre. Det er imidlertid en trend der flere og flere unge voksne ønsker å gjøre noe med hørselen sin. Det er bra i forhold til hørselsperspektivet for den enkelte, og er også med på å normalisere høreapparatbruk. Akkurat som noen trenger briller for synet, vil noen trenge høreapparat for hørselen. De neste årene forventes en økning av høreapparatbrukere, noe som også vil øke utgiftene for staten. Forhåpentligvis vil vi i framtiden fremdeles ha en god høreapparatformidling, der vi kan gi apparater til de som trenger det, hvor apparatet er tilpasset hørselen og ikke lommeboka til pasienten.