Over- og underforbruk av helsetjenester

Illustrasjon: Colourbox / Modifisert av 07 Media

Den femte internasjonale konferansen om Preventing Overdiagnosis (1) ble arrangert i Quebec i Canada tidligere i høst. Det var i underkant av 400 deltakere fra hele den vestlige verden. Vi var fire fra Norge.

Vestlig medisin har endret seg dramatisk i løpet av noen få tiår. Fra å være opptatt av mennesker med etablerte symptomer og sykdommer, er vi i økende grad opptatt av å redusere risiko for framtidig sykdom hos friske, ja sågar å redusere risiko for risiko for framtidig sykdom. Ambisjonene er svære. Problemet er bare at vi ikke kommer utenom at vi i dette arbeidet også lovmessig vil skade friske.

Når vi intervenerer ved høy risiko for sykdom, kan nytteverdien ofte overstige risiko for skade. Men ved lett eller moderat forhøyet risiko for framtidig sykdom, vil faren for å påføre netto skade kunne være stor. Jo mindre økt risiko for sykdom, jo større fare for netto skade.

Det har vært en stor økning i antall publiserte artikler om overdiagnostikk de siste årene, og en eksplosiv økning i antall nyhetssaker om temaet i media i samme periode. Fra å være tema som bare spesielt interesserte brydde seg om, synes nå overdiagnostikk/overforbruk av helsetjenester, gjerne vurdert opp mot underforbruk av andre helsetjenester, nå å være et bredt diskutert tema i de fleste medisinske miljøer.

Vi undersøker for mye, intervenerer for mye, opererer for mye, og vi medisinerer for mye. Samtidig er det mange som får for liten oppmerksomhet, for dårlige undersøkelser og for lite hjelp.

Globalt er det enorme forskjeller. Utgiftene til helsetjenester i den vestlige verden er økt med 70 prosent målt i faste priser siden 90-tallet. OECD-landene utgjør 18 prosent av verdens befolkning, men forbruker 84 prosent av klodens helsebudsjetter. Sosiale forskjeller lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt gir svære forskjeller i helse.

Arrangørene av kongressene Preventing Overdiagnosis har til nå vært mest opptatt av å beskrive fenomenet overdiagnostikk. Ved årets kongress utvidet man perspektivet til også å beskrive «overuse» av helsetjenester i den vestlige verden, samt å beskrive mulige tiltak for å redusere problemene.

Og det gjøres mye. Choosing wisely er en «bevegelse» som startet i USA (2) i 2012 og som siden har spredd seg til ca. 15 land. Det var hyggelig å se logoen til Den norske legeforening på oversikten over deltakende land. På nettsidene til både den amerikanske, den kanadiske og den australske aksjonen kan man lese flotte oversikter hva de ulike lands fagmedisinske foreninger anbefaler sine medlemmer å ikke gjøre av ulike utrednings- og behandlingsprosedyrer. Kolleger av alle spesialiteter oppfordres med dette til å gjøre seg kjent med disse og vurdere dette opp mot hva man mye av gammel vane praktiserer.

Tilsvarende er det også utarbeidet en rekke skrifter som beskriver hva pasientene bør spørre sine leger om, og hvordan den enkelte lege kan snakke med sine pasienter om risiko og annet.

Det norske arbeidet med «Kloke valg» er i gang, Legeforeningen har engasjert alle de fagmedisinske foreningene i arbeidet. Det skal bli spennende å se resultatet etter hvert.

Norsk forening for allmennmedisin har tidligere satt temaet på kartet. Et policy-dokument utarbeidet av NFA og som alle de nordiske allmennmedisinske foreningene har signert, er spredd globalt gjennom Wonca på både engelsk og spansk(3).

Det er nylig vist at det særlig er pasienter med god tilgang til helsetjenester og ressurser til å kjøpe seg tilleggstjenester, som er utsatt for overdiagnostikk og overbehandling (4). De ressurssterke har tendens til å bli screenet, undersøkt, testet og kontrollert mer enn de ressurssvake. I tillegg benytter de seg ofte av helsetjenester som har lavere terskel for å beskrive noe som unormalt, (les: de kommersielle helsetilbudene). Dette fører i neste omgang til økt belastning på de offentlige tilbudene.

Samlet overføres ressurser fra de ressurssvake og syke til de resurssterke og bekymrede friske, både hva gjelder penger og menneskelige ressurser. Dette representerer et økende problem.

Den neste kongressen skal arrangeres i København 20.–22. august 2018. Jeg håper at flere norske kolleger finner det interessant å delta.

Referanser

  1. www.preventingoverdiagnosis.net

  2. www.choosingwisely.org

  3. http://www.globalfamilydoctor.com/News/PolicybiteNordic.aspx

  4. Welch HG, Fisher ES. Income and cancer overdiagnosis – when too much care is harmful. N Engl J Med 2017; 376: 2208–9.