Om folkehelse og samfunnsmedisin

Gunnar Tellnes (red.), Helsefremmende samhandling. Natur og kultur som folkehelse, Fagbokforlaget, 2017, 210 sider ISBN 978 – 82 – 450 – 1696 – 3

Denne boken gledet jeg meg til å lese fordi tittelen inspirerte meg til å tenke at den var både interessant og relevant. Men det ble litt krevende.

Hovedtematikken kan oppsummeres som folkehelse og samfunnsmedisin og redaktørens uttalte intensjon er å lage en bok som «handler om helse framfor sykdom». Boken er delt i fem deler og til sammen 17 kapitler, alle med mange referanser. I tillegg til redaktøren har 18 forfattere bidratt. Det er forord, etterord, kapittel om NaKuHel-konseptet og forfatterinformasjon – og dette er noe av bokens problem: Redaktøren vil altfor mye, språket er ujevnt og det er delvis overlapping i temavalgene.

Bokens tittel og undertittel er ganske konkret og avgrenset, men kapitlene samlet sett bærer preg av at redaktøren har et stort og generelt holdningsbasert budskap han vil formidle i tillegg til å omtale NaKuHel-senteret. Del IV med tittelen Mental helse, migrasjon og forebygging omhandler lite av kjernetemaene som boktittelen anfører og det samme gjelder kapitlene om helsestasjonen, trygge lokalsamfunn og bærekraftig kosthold.

Kapitlene jeg har mest utbytte av er Natur, kultur og evolusjon (Werner Christie), Empowerment og samfunnshelse (Sidsel Tveiten), Helsefremmende ledelse av prosesser (Eli Skjeseth) og Tur og natur i hverdagen – og kunsten å gå (Kari Bjerke Batt-Rawden). Temaer jeg mener burde fått stor og naturlig plass i denne boken er sosial ulikhet, barnehage og skole.

Så hva slags bok er dette? De fleste forfatterne har forskerkompetanse på doktorgradsnivå og boken kunne vært en kunnskapsoppsummering på feltet. Men den er for ujevn i kvalitet og innhold. Målgruppen angis å være «studenter og de som jobber innen folkehelse, samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder folkehelsekoordinatorer, leger, sykepleiere, psykologer og lærere, samt ansatte i ideelle organisasjoner, NAV, sosialomsorg, offentlige etater og næringsliv». Målgruppen er etter min oppfatning altfor vid og fører til at boka blir lite målrettet.

Mange kan nok finne noe av interesse i denne boken, men forlaget og forfatteren kunne med fordel strammet opp både innhold og språk.