Ledelseskurs for leger i primærhelsetjenesten

En mer kompleks helsetjeneste skaper nye ledelsesutfordringer for leger i primærhelsetjenesten, og økte krav om å sikre kvaliteten på tjenestene skaper behov for kunnskap og ferdigheter innen kvalitet og kvalitetsforbedring. Allmennlegeforeningen har bidratt til å utvikle kurs i ledelse og kvalitet ved Universitetet i Oslo (UiO). I denne artikkelen deler vi våre erfaringer med to kurs som ble gjennomført i regi av Allmennlegeforeningen og UiO våren 2016 og våren 2017.

Første samling ble holdt under Allmennmedisinsk våruke i Tromsø i april 2017. Foto: Colourbox

Bakgrunn

Utdanning og kurs i helseledelse er blitt utbredt. Allmennlegeforeningen har i lengre tid sett behovet for økt ledelseskompetanse hos sine medlemmer. Allmennleger møter flere utfordringer i det daglige arbeidet som de i liten grad har blitt forberedt på tidligere i utdanningsløpet. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo (UiO), har i mange år tilbudt lederutdanning skreddersydd for helsetjenesten. Kursene er bygget på tidligere erfaring, men skreddersydd for leger i primærhelsetjenesten. Allmennlegeforeningens kurskomité har bestått av Kirsten Rokstad og Nils Kristian Klev, og ansvarlig ved UiO har vært Jan Frich, med Ivan Spehar, Knut Ivar Karevold og Elin O. Rosvold som medspillere.

Om kursene

Formålet med kursene har vært å gi en innføring i begreper, teorier og verktøy som gir helsepersonell et grunnlag for å utøve ledelse og arbeide systematisk med kvalitetsforbedring i egen praksis og i helsetjenesten generelt. Undervisningen var lagt opp i form av forelesninger, gruppearbeid og seminarer. Den første delen av kursene gikk over tre dager og kunne tas som et selvstendig emnekurs i ledelse, som ble godkjent med 15 timer som emnekurs til videreutdanning og 15 valgfrie kurspoeng til etterutdanning. Det første kurset ble etterfulgt av en to dagers påbyggingsdel ved UiO. I sum kvalifiserer kursene til et studiepoenggivende emne i ledelse fra UiO. Eksamen bestod av en hjemmeoppgave som ble innlevert etter avsluttet undervisning og som ble vurdert til bestått/ikke bestått. Kursene kunne eventuelt inngå i et modulbasert masterstudium i helseadministrasjon ved UiO.

Lederrollen og ledelsesutfordringer

Våren 2016 gjennomførte vi kurset «Ledelse i primærhelsetjenesten» (HADM4601V). Første samling ble holdt under Allmennmedisinsk våruke i Kongsberg, mai 2016. Den andre samlingen ble holdt ved UiO i juni 2016. Målet med dette kurset var å gi deltakerne en innføring i ledelsesrollen, samt temaer knyttet til motivasjon, kommunikasjon og teamledelse. Til den andre samlingen skulle deltakerne bringe med et eksempel på en ledelsesutfordring fra egen praksis eller helsetjenesten generelt som ble presentert og diskutert i grupper. Det var totalt 42 deltakere på den første samlingen. 18 deltakere gjennomførte begge samlingene og fikk godkjent eksamen.

Samhandling og kvalitet

Våren 2017 gjennomførte vi kurset «Samhandling og kvalitet i primærhelsetjenesten» (HADM4602V). Første samling ble holdt under Allmennmedisinsk våruke i Tromsø i april 2017. Den andre samlingen ble holdt ved UiO i juni 2017. Målet med dette kurset var å gi deltakerne en innføring i temaer knyttet til samhandling og ledelse, samt gjøre dem bedre i stand til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Til den andre samlingen skulle deltakerne presentere og diskutere et eget kvalitetsforbedringsprosjekt i grupper. Det var totalt 39 deltakere på den første samlingen. 15 deltakere gjennomførte den andre samlingen og fikk bestått eksamen.

Evaluering av kursene

De to kursene har blitt evaluert hver for seg gjennom en elektronisk spørreundersøkelse i regi av Legeforeningen og fokusgruppeintervjuer i regi av UiO. Det ble gjennomført totalt syv fokusgruppeintervjuer med 29 deltakere på begge kursene, med en gjennomsnittsalder på 29 år og hvor de aller fleste var spesialister i allmennmedisin. Materialet fra fokusgruppeintervjuene er analysert ved hjelp av en tematisk analyse (1).

Begge kursene mottok gjennomgående svært gode tilbakemeldinger på undervisningsopplegget. Deltakerne var positive til at kurset var delt opp i to samlinger, fordi dette ga dem tid til å reflektere over temaer fra den første samlingen og til å prøve ut verktøy og modeller som de hadde fått presentert. Det fremsto for øvrig som om kursene hadde en god balanse mellom forelesninger og gruppearbeid, og det faglige innholdet opplevdes som svært relevant for deltakernes eget arbeid. Deltakerne trakk særlig fram relevansen av temaer som systematisk kvalitetsarbeid, endringsledelse og konflikthåndtering. Deltakerne opplevde dessuten erfaringsutvekslingen under gruppearbeidet som svært nyttig, og kjente seg godt igjen i hverandres problemstillinger. Det var også positivt at gruppediskusjonene ble løftet fram i plenum og knyttet til teoretiske modeller og litteratur av kurslærerne.

Deltakerne mente at det var manglende bevisstgjøring og forberedelse på ledelsesrollen gjennom medisinstudiet, og at kurset derfor var et viktig bidrag for å bli mer bevisst på sin egen rolle som leder. Det fremgår av evalueringene at legene opplevde at de var blitt bedre i stand til å reflektere over egne forutsetninger for ledelse. Det kom fram i gruppearbeidene at allmennlegene særlig opplevde utfordringer knyttet til det å lede kollegaer, motivere medarbeidere og gjennomføre endringsprosesser i egen praksis.

En deltaker sa:

«Jeg synes det har vært nyttig med den analytiske biten. Jeg har kanskje en tendens til å være litt sånn ‘do’er’. Skjære igjennom også gjør vi sånn, også får vi heller prate om det neste år. Altså å være litt mer sånn kanskje, ta et skritt tilbake, analysere situasjonen og involvere litt flere før man går til skrittet å beslutte».

Deltakerne ble også oppmerksomme på egne kunnskapsbehov i løpet av kursene og fremsto som svært motiverte til å tilegne seg mer kunnskap om ledelse og kvalitetsarbeid. Deltakerne fortalte at de hadde gått mindre systematisk til verks ved tidligere kvalitetsarbeid, men at de nå hadde fått et mer reflektert forhold til hvordan de kunne forberede, gjennomføre og måle effekter av tiltak. De som deltok, hadde også et ønske om å lære om andre temaer knyttet til fastlegerollen, som økonomistyring, juss og administrasjon, og de etterspurte flere kurs etter lignende modell.

Diskusjon

Det er mange måter å utvikle kompetanse på, som utviklende relasjoner, utviklende oppgaver, tilbakemeldinger på egne ledelsesprestasjoner, formelle program og egenutviklingsaktiviteter (2). Allmennleger peker på manglende trening og forberedelse til lederoppgaver (3), og vi finner liknende erfaringer blant leger i spesialisthelsetjenesten (4). Leger generelt kan oppleve spenninger mellom rollen som kliniker og leder (5), noe som kan være nyttig å sette ord på og reflektere over sammen med andre (4). Tilbakemeldingene fra deltakerne tyder på at kursene vi har arrangert gir leger begreper, perspektiv og verktøy og mulighet for erfaringsutveksling som utvikler legers kompetanse i ledelse og kvalitetsarbeid. Noe under halvparten av deltakerne ble med på samling nr. to på hvert av kursene. Den viktigste forklaringen på dette er nok at den første samlingen var tellende i seg selv, samt tidsmessige prioriteringer. Vi mener ledelseskurs bidrar til å utvikle legers kompetanse i ledelse og har gode erfaringer med å gjennomføre to slike kurs. På sikt kan vi se for oss en utvikling med tilsvarende videre- og etterutdanningskurs innen helserett og helseøkonomi.

Referanser

  1. Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget, 2017.

  2. Frich JC, Sjøvik H, Spehar I. Leder- og ledelsesutvikling i helsevesenet – en oversikt. Michael 2017; 14: 168–76.

  3. Spehar I, Sjøvik H, Karevold KI, Rosvold EO, Frich JC. General practitioners’ views on leadership roles and challenges in primary health care: a qualitative study. Scand J Prim Health Care 2017; 35: 105–10.

  4. Spehar I, Frich JC, Kjekshus LE. Clinicians’ experiences of becoming a clinical manager: a qualitative study. BMC Health Serv Res. 2012; 12: 1.

  5. Spehar I, Frich JC, Kjekshus LE. Professional identity and role transitions in clinical managers. J Health Organ Manag. 2015; 29: 353–366.