Kor blei sommer’n av…

Takk for utfordringen.

Jeg velger Helge Stangnes, den kjente og gode nordnorske dikteren. Jeg er blitt veldig glad i hans tanker i vers gjennom årene og han er like aktuell og kjent som Arvid Hanssen. Han er så lun, så enkel i sitt ordvalg, men samtidig så klok og klartenkt hva gjelder livet og vår plass på jorda. Dette er et høst-dikt, men kan som mange andre høst-dikt også leses som en oppsummering av livet. Det vi fikk gjort – og enda mer – ikke fikk gjort, og hva som står igjen.

Jeg utfordrer Bjørn Lichtwarck, tidligere fastlege i Rana, nå stipendiat ved Sykehuset Innlandet, Alderspsykiatrisk forsk-ningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Hamar.

No slokne lien

No slokne lien langs alle fjordan

der bjørka strør sine brente blad

En sommer kom – og va gjest på jorda.

No e han borte.

Kor blei han a?

Du gjekk og venta, du gjekk og trudde.

Det va så mykje du sku få gjort.

Men sommar’n va berre her og snudde;

han kom så seint

og han for så fort

Se, tindan kler seg med kvite krone,

en vinter bie, og banke på.

Hør, Nakkefossen har skifta tone,

no søng han mollstemt

førr stein og strå

Det stryk en seglar mot sør i sundet

med brukte daga som last ombord.

Der færes alle de ting du kunne

men ikkje nådde

og ikkje gjor’

Så døyves dagen, så sløkkes tindan,

så tennes lys under bratte fjell,

så stilne fjorden, så spakes vindan,

og alt e frostblå

oktoberkveld.

Helge Stangnes fra samlinga «Landet og lyset» Nordkalott-forlaget 1996