Kjære arbeidsgivere, jeg har noe på hjertet

I år er det 23 år siden tittelen «legesekretær» ble endret til «helsesekretær». Men fortsatt både ser og hører vi at yrkesgruppen omtales feil, og at leger bruker den gamle tittelen legesekretær både i tiltale og omtale. Og vi ser det i stillingsannonser og på legesenterets nettsider. Er det slurv eller uvitenhet?

Og hvorfor er det slik at en helsesekretær ofte kalles for en sekretær? Er det også slurv? Eller uvitenhet? Eller er det fordi at det også kan være ansatt en «medisinsk sekretær» og at man sier «sekretæren» for å unngå å si noe feil?

Ofte hører vi leger som sier «snakk med sekretæren» eller «ta blodprøven hos sekretæren». Men jeg har til gode å høre at noen sier «henvend deg til pleieren» når de mener sykepleieren. Kjært barn har mange navn, men man kaller ikke «sykepleieren» en «pleier», eller «fysioterapeuten» for en «terapeut». En helsesekretær skal heller ikke omtales som en sekretær.

Så vær med på en landsomfattende dugnad slik at vi får ryddet opp i dette. Det handler om vårt fag, vår yrkesstolthet og legesenterets omdømme.

PS.: En liten ting til:

For å sikre rekruttering til yrket er vi avhengig av at det tilbys hele stillinger. Tiden er inne for å rydde opp i dette. Jeg er klar over at mange legesentre synes det er praktisk å ha flere deltidsansatte fordi man lettere kan dekke hverandre opp ved sykdom osv. Men det er få helsesekretærer som ønsker redusert stilling. Resultatet blir ofte at man må ha flere arbeidsforhold. Det igjen betyr utfordringer med arbeidstid og ferieavvikling, noe som skaper problemer for alle.