Badsårsfeber

En historie om «Badsårsfeber» og en påminnelse om at våre forestillinger om sammenheng mellom miljø og sykdom kan utfordres av endrede klimatiske forhold.

De siste tiårene har sjøvannet i indre Oslofjord blitt vesentlig renere og klarere på grunn av etablering av effektive kloakkrenseanlegg langs fjorden. Bading i sjøen gir livsglede for mange og er utvilsomt positivt for folkehelsen i Bærum. Vi tar kontrollprøver av indikatorbakterier i sjøen fra vår til høst på flere destinasjoner og prøvene bekrefter at badevannet har tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Kun etter kraftig regnskyll med kloakkoverløp på renseanleggene vil badevannet ved noen få av kommunens strender bli forurenset av kloakk og vi anbefaler at befolkningen venter med bading til etter et døgn med oppholdsvær.

Mot slutten av august 2016 tok en innlagt 77 år gammel kvinnelig pasient på Bærum sykehus kontakt med meg og hennes historie utfordret våre forestillinger om badevannskvaliteten. Hun hadde vært på fjelltur tidlig i juli måned og pådratt seg et relativt overflatisk sår under kneet som ikke ville gro. Hun er ivrig sjøbader og badet i fjorden flere ganger i juli før såret var grodd og tok kontakt med sitt fastlegekontor da såret ble verre. Hun fikk antibiotikum, men såret bedret seg ikke. Et par dager senere ble hun akutt syk med feber, sterkt nedsatt allmenntilstand og hun ble innlagt på Bærum sykehus i slutten av juli. Hun fikk påvist en alvorlig blodforgiftning og legene fortalte henne i etterkant at hun hadde svevd mellom liv og død og at femuramputasjon ble utført av vitale grunner.

Hun var overbevist om at hun var infisert av sjøvannet og stilte spørsmål ved kommunens badevannsovervåkning og manglende informasjon om eventuelle farer ved bading i sjøen. På en høflig og forsiktig måte formidlet jeg at bakteriell påvirkning fra sjøen var lite sannsynlig siden det hadde vært langvarig oppholdsvær i perioden hun hadde badet i sjøen, og at alle våre kontrollmålinger hadde vist utmerket vannkvalitet. Hun viste til en italiensk kirurg i operasjonsteamet på sykehuset som var den første som fortalte henne at hun antakelig var smittet fra sjøvannet og at hennes infeksjon ikke var noen sjeldenhet der han kom fra. Jeg synes dette var merkelig, men lovet henne å undersøke saken nærmere.

Infeksjonsmedisiner på Bærum sykehus kunne fortelle meg at blodkultur hadde vist oppvekst av Vibrionacae parahaemolyticus, en vibrioart i samme familie som Vibrio cholerae. Dette er en bakterie som trives i vann, også i saltvann, men særlig i brakkvann. Det er spesielt vibrio vulnificus som er kjent for å kunne gi alvorlig sykdom hos personer med immunsvikt og det var derfor overraskende at det var vibrio parahaemolyticus som ble påvist i dette tilfelle. Det er ingen rapportering på vibrioinfeksjoner i Norge. Det er manglende kunnskap om utbredelse av vibrioinfeksjoner, men i Sverige ble det i 2010 rapportert 18 tilfeller av vibrioinfeksjoner. Av disse var 11 syke med nedsatt allmenntilstand og feber og tilstanden karakteriseres som «badsårsfeber».

Det er kjent at vibriobakterier er til stede i sjøvann og brakkvann i varmere strøk og ECDC (European commitee for disease control) overvåker situasjonen i det baltiske hav og gir råd om forsiktighet til risikopersoner ved langvarig høy sjøtemperatur. Også i Sør-Sverige og Danmark advares personer med nedsatt immunforsvar eller større, åpne sår om sjøbading når sjøtemperaturen har vært over 20 grader celsius i flere dager.

Ved undersøkelse av badetemperaturen ved nærliggende badeplasser i kommunen ble det bekreftet av sjøtemperaturen hadde ligget på godt over 20 grader celsius i over en uke før hun ble sykere etter sitt sjøbad. Kommuneoverlegen innrømmet overfor pasienten at hun mest sannsynlig hadde rett i sin antakelse om sammenheng mellom sjø og sykdom.

Saken har vært grundig drøftet med Nasjonalt folkehelseinstitutt i etterkant og de har i Smittevernveilederen endret sine råd vedrørende bading:

«Badende med hudsår bør dekke disse med heldekkende bandasje i utsatte områder ved høy vanntemperatur (over 20 grader Celsius i flere dager). Dette er spesielt viktig for personer med immunsviktsykdommer. Risikoen for utsatte personer kan reduseres ved kun å ta korte bad og tørke seg grundig med rent håndkle etter bading. Utsatte områder kan være kystområder i sørlige deler av Østersjøen og Skagerak, inkludert Oslofjorden».

Diskusjon

Dette dreier seg om et tragisk engangstilfelle der en aktiv og sprek kvinne får sitt liv snudd på hodet etter bading i indre Oslofjord. På grunn av manglende meldeplikt og liten oppmerksomhet rundt vibrioinfeksjoner og smitte fra sjøvann, er det vanskelig å vite noe om den eksakte utbredelse i Sør-Norge. Klimaendringene med høyere sjøvannstemperatur vil bidra til å øke sannsynligheten for tilstedeværelse av vibrio-arter og mulighet for humane, bakterielle infeksjoner, oftest i sår som inngangsport.

Bør kommunen, eller nasjonale helsemyndigheter endre sine generelle råd om bading i sjøen og orientere om potensielle farer relatert til høyere badetemperaturer? Nasjonalt folkehelseinstitutt har som nevnt endret sine baderåd, men kun hvis du leser om vibrioinfeksjoner, og det er nok ikke vanlig at publikum besøker de nettsidene.

Vi kommer i all hovedsak til å anbefale bading i sjøen som en viktig trivsels- og helsefremmende aktivitet, men vil på våre nettsider om badevannskvalitet tilføye at personer med nedsatt immunforsvar eller store, åpne sår bør unngå bading etter flere dager med høy sjøtemperatur.