Henvisninger

• Hvem tar initiativ til henvisninger

• I hvilken grad opplever pasientene at de blir tatt med på beslutningen om å bli henvist?

Bakgrunn

Henvisningsratene mellom allmennleger varierer betydelig viser mange studier, både nasjonalt og internasjonalt (1–3). Henvisninger til spesialisthelsetjenesten blir brukt for forskjellige oppgaver og behov: spesialundersøkelser og behandlinger som fastlegene selv ikke kan utføre, spørsmål om vurderinger og delt ansvar for en vanskelig medisinsk problemstilling og annet (4). Mange pasienter tar i dag selv initiativ til å bli henvist til en sykehusspesialist, og i noen tilfeller føler fastlegene seg presset av pasienten til å sende en henvisning (5). Hvordan pasientene selv opplever denne situasjonen er det forsket lite på (6, 7). Studier på dette har ikke tidligere vært utført i Norge.

Materiale og metode

Studien ble utført ved at et spørreskjema ble delt ut til pasienter som ventet på å komme inn til en konsultasjonstime på tre avdelinger (ortopedisk, hud og urologisk) på Stavanger Universitetssjukehus i løpet av mai måned i 2013. Skjemaene ble delt ut til de som hadde time på poliklinikken, og pasientene ble bedt om å fylle ut skjemaet mens de ventet, og levere det før de gikk inn til legen som de hadde time hos. For mindre barn ble foreldre eller foresatte bedt om å fylle ut skjemaet på vegne av dem.

Etikk

Ingen navn eller fødselsdato på pasienter ble notert, og datainnsamlingen er godkjent av Pasientombudet og REK. Det var ingen mulighet for å kople opplysningene til navn på pasientene.

Resultater

I alt 103 pasienter fylte ut skjema, hvorav fem var personer under 15 år. Ni skjema manglet alder, kjønn eller opplysninger om henvisningsprosessen, slik at i alt 94 skjema var komplette og ble brukt i analysene. Pasientene var i alderen 5–98 år med en gjennomsnittsalder på 50 år, hvorav 53 (56 prosent) var menn. De fleste (68 prosent) henvisningene var initiert av fastlegen, mens i 19 prosent var det pasienten selv som hadde tatt initiativet til å bli henvist (se tabell 1).

TABELL 1. Pasienters svar på hvem tok initiativ til henvisningen til sykehus (n=94)

Hvem tok initiativet til henvisningen?

Antall

Prosent

Kumulativ prosent

Ikke angitt

1

1,1

1,1

Pasienten

18

19,1

20,2

Fastlegen

64

68,1

88,3

Andre

9

9,6

97,9

Sykehuslege

2

2,1

100,0

Total

94

100,0

Pasientene skåret på fem utsagn om henvisningsprosessen og ventetiden de hadde opplevd for å komme til sykehuset. Resultatene ses i tabell 2.

TABELL 2. Pasienters skår på utsagn om henvisningsprosessen (n=94).

Utsagn om henvisningsprosessen skår på en skala fra 0 – 10 hvor 0 = helt uenig, 10 = helt enig

Gjennomsnittsskår (kvinner/menn) og SD*

Jeg måtte presse på fastlegen for å få en henvisning

1,8 (1,6/1,9) SD 2,7

Jeg følte at jeg ble tatt med på beslutningen om at jeg skulle henvises

8,3 (8,1/8,4) SD 2,3

Jeg fikk være med å påvirke innholdet i henvisningen

6,0 (5,3/6,6) SD 3,6

Ventetiden til undersøkelse på sykehuset var som forventet

6,3 (6,6/6,1) SD 3,1

Jeg var fornøyd med ventetiden jeg fikk til undersøkelse på sykehuset

6,1 (6,1/6,1) SD 3,4

Kvinner og menn skåret ganske likt på alle utsagn, det var ikke signifikant forskjell mellom kjønnene.

Diskusjon

Resultatene viste at de fleste henvisningene ble initiert av fastlegene og at pasientene sjelden opplevde at de måtte presse fastlegene til å bli henvist til sykehus. De fleste svarte også at de ble tatt med på beslutningen om å bli henvist. Når det gjelder innholdet i henvisningen skåret de fleste over middels på at de fikk være med å påvirke dette. Også når det gjaldt ventetid på sykehuset svarte over halvparten at de er fornøyd.

I Tyskland, hvor pasienter kan oppsøke spesialister uten henvisning, viste en studie fra 2006 at både pasienter, allmennleger og sykehusleger var positive til fastlegens portvaktfunksjon. Pasientene var mest tilfreds når allmennlegen hadde initiert henvisningen (8). I artikkelen What patients want: A content analysis of key qualities that influence patient satisfaction (9) fra 2007 konkluderer forfatterne med at de kvalitetene pasienten rangerer høyest hos sin lege er evnen til gi pasienten en opplevelse av god kommunikasjon og oppfølging, begreper som omfatter empati, innlevelse og fokus på en enkelte pasients problem. Dette er i samsvar med en artikkel fra 2016 Typologies in GPs’ referral practice (5), hvor kvinnelige, erfarne leger som har en pasientsentrert praksis kommer best ut i henvisningsprosessen. Fastlegene i studien var positive til at pasientene deltok i henvisningsprosessen og pasientene burde få se innholdet i henvisningene før disse ble sendt.

Pasientene i denne studien deltok frivillig, og vi har ikke tall på hvor mange som takket nei til å delta. Det er derfor ikke mulig å angi noen svarprosent eller vite noe om hva de som ikke deltok ville ha svart på spørsmålene. Ettersom skjemaet ikke inneholdt navn eller identifiserbare persondata må man kunne anta at svarene er representative for pasienter som venter på tid på disse poliklinikkene.

Konklusjon

Denne undersøkelsen tyder på at de fleste som henvises til sykehus blir henvist etter initiativ fra sin fastlege og at et fåtall opplever at de må presse fastlegene til å bli henvist. De fleste opplever også at de blir tatt med i beslutningsprosessen og får anledning til å påvirke innholdet i henvisningen.

Referanser

  1. Forde OH, Breidablik HJ, Ogar P. [Do differences in referral rates threaten the goal of equity in health care?]. Tidsskr Nor legefor 2011; 131 (19): 1878–81.

  2. Ringberg U, Fleten N, Deraas TS, Hasvold T, Forde O. High referral rates to secondary care by general practitioners in Norway are associated with GPs’ gender and specialist qualifications in family medicine, a study of 4350 consultations. BMC Health Serv Res 2013; 13: 147.

  3. O’Donnell CA. Variation in GP referral rates: what can we learn from the literature? Fam Pract 2000; 17 (6): 462–71.

  4. Thorsen O, Hartveit M, Baerheim A. General practitioners’ reflections on referring: an asymmetric or non-dialogical process? Scand J Prim Health Care 2012; 30 (4): 241–6.

  5. Thorsen O, Hartveit M, Johannessen JO, Fosse L, Eide GE, Schulz J, et al. Typologies in GPs’ referral practice. BMC Fam Pract 2016; 17: 76.

  6. Jarve RK, Dool DW. Simple tools to increase patient satisfaction with the referral process. Fam Pract Manag 2011; 18(6): 9–14.

  7. Wahlberg H, Braaten T, Broderstad AR. Impact of referral templates on patient experience of the referral and care process: a cluster randomised trial. BMJ open 2016; 6 (10): e011651.

  8. Rosemann T, Wensing M, Rueter G, Szecsenyi J. Referrals from general practice to consultants in Germany: if the GP is the initiator, patients’ experiences are more positive. BMC Health Serv Res 2006; 6: 5.

  9. Anderson R, Barbara A, Feldman S. What patients want: A content analysis of key qualities that influence patient satisfaction. J Med Pract Manage 2007; 22(5): 255–61.