Uforglemmelig

Torgeir W. Skancke, I Mikkels lys. En pappas fortelling, Pax forlag, Bokmål, 1. utgave, 341 sider, ISBN 978 – 82 – 530 – 3896 – 4

Dette er en bok jeg nok aldri kommer til å glemme.

En pappa forteller om et mangeårig liv sammen med en alvorlig syk sønn i familien. Håp om bedring for gutten knuses gang på gang. Men så kommer han seg – nok en gang.

Familien på fem forsøker å ha et så normalt familieliv som mulig. Helsepersonell både lokalt og sentralt bistår dem på en nydelig måte. De er alltid til stede for denne lille familien, gleder seg med dem når Mikkel har taklet nok en tøff behandling, og de fortviler når gutten igjen blir syk. De faste legene og sykepleierne gjennom flere år, både på lokalsykehuset og Rikshospitalet, er lydhøre og støttende i de til tider ekstremt vanskelige valgene som foreldrene må ta. Bør han få dø nå? Eller skal han få nok en sjanse?

De som ikke evner å støtte familien på en god måte, er et NAV-kontor som dynger ned foreldrene med skjemaer – for så å gi avslag på pleiepenger – i stedet for å forstå hvor ekstrem situasjonen er for foreldrene som til tider må våke over sønnen dag og natt – i uke etter uke, år etter år. Søvnmangel, utrygghet, fortvilelse – og ansvar og omtanke også for Mikkels to søstre – gjør at jeg gang på gang under lesningen må «bøye meg i støvet» for hvor sterk og livgivende kjærligheten mellom mennesker kan være, her eksemplifisert ved Mikkel og hans familie.

Denne boken skulle jeg gjerne fått i hånden som student i sin tid. Og nettopp studenter bør gjerne få den anbefalt. Men også garvede leger i kommunehelsetjenesten og på sykehus vil kunne ha stort utbytte av å lese denne boken. Mikkels pappa evner å formidle egne og familiens erfaringer på en så åpen, ærlig og hudløs måte som få forfattere evner. (Et unntak er kanskje Gunnhild Corvins bok Idas dans, Dinamos forlag 2005).

Mikkels pappa tar opp flere utfordrende temaer i boken. Som hvordan være en god mann, en pappa og en ektefelle i en hverdag med så store svingninger mellom håp og fortvilelse? Hvordan hente overskudd til å takle en ekstrem hverdag? Og så de store spørsmålene om det er riktig å utsette et barn for så store belastninger som medisinsk behandling kan medføre? Og når er det etisk uforsvarlig? Når bør foreldrene gi slipp?

Beskrivelsen ovenfor er en blek formidling av en svært fargesterk og god bok som jeg varmt vil anbefale Utpostens lesere. Ingen reservasjoner.