Veien til renere luft i Trondheim

Luftforurensning er en viktig miljøfaktor for utvikling av luftveislidelser og andre negative helseeffekter. Miljøenheten i kommunen er lokal myndighet for luftkvalitet, men hvordan kan vi få kontroll på luftkvaliteten?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Møkkete i storstua

Lufta forurenses først og fremst av menneskets beste venn: bilen. Alle vet at eksos – særlig dieseleksos – ikke er bra. Det største problemet er likevel piggdekk. Piggdekk knuser asfalt til usynlig svevestøv. Dette irriterer luftveiene våre og kan i verste fall kan gi sykdom eller forverre helsa (se www.trondheim.kommune.no/luftoghelse). Vår bestevenn bilen kjører altså inn i byens storstue, virvler opp støv og forurenser lufta vi puster inn. Da må det vaskes, og prinsippet i Norge er at den som forurenser må betale for oppryddingen – i dette tilfellet vaskinga. Vintersesongen 2016/2017 ble derfor piggdekkgebyret i Trondheim gjeninnført.

Dommen og målet

Fra luftkvalitetsmålingene startet på 90-tallet og frem til 2013, ble forurensningsforskriftens minstekrav til svevestøv brutt hvert eneste år, med unntak av 2008 (se tidslinje). Derfor ble Trondheim så sent som i oktober 2015 dømt i EFTA-domstolen for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv (les: forurensningsforskriften) i perioden 2008–2011. Fra 2013 har det imidlertid gått riktig vei, og i 2015 overholdt vi ikke bare forurensningsforskriften (maks 35 døgn med for mye svevestøv), men også det nasjonale målet (maks sju døgn). Takket være grundig renhold og litt flaks med været, viste opptellingen overskridelser bare seks døgn totalt på E6-Tiller, og bare ett døgn i Elgeseter gate (se tidslinje). Målet, som i ei årrekke var en ren utopi, ble nådd. Nasjonalt mål nådd til tross: Lufta er ikke ren, men renere! Folkehelseinstituttet anbefaler null døgn over 30 mg/m3, hvis de aller fleste av oss skal unngå helseeffekter fra svevestøv.

Tidslinje med graf for svevestøv, og grov oversikt over hva som er gjort for å fjerne støvet. Figuren viser resultater fra den verste målestasjonen for hvert år. Piggdekkgebyr ble gjeninnført høsten 2016. Mørkeblå sone er innenfor nasjonalt mål (maks sju døgn pr. år), mens lyseblå sone er brudd på forurensningsforskriften (maks 35 døgn pr. år). Graf: trondheim2030.no / Fargemodifisert

– Ta to paracet og innfør piggdekkgebyr

Renhold og støvdemping fungerer omtrent som å ta smertestillende: Det gir god effekt på kort sikt, men fjerner ikke kroniske plager. For å holde lufta noenlunde ren til tross for piggdekkbruk, må vi drive renhold flere ganger i uka. Renholdet skjer vanligvis på nattestid, når det er minst trafikk. Da legger støvet seg på vegen, som vi vasker. I kalde og tørre perioder må vi rengjøre hver dag, både natt og dag.

Renholdet er selvsagt svært dyrt og ressurskrevende. For å redusere luftforurensningen i Trondheim på mer permanent basis, må vi redusere kilden til dårlig luft, altså antall kilometer kjørt med piggdekk. Det er her piggdekkgebyret kommer inn i bildet. Sist vi hadde piggdekkgebyr ble piggdekkandelen kraftig redusert og luftkvaliteten ble bedre (Se grafen «Sammenheng mellom piggdekk og svevestøv»), selv om vi ikke hadde godt renhold. Uten renhold, kunne støvet virvles opp fra veien gang på gang. Når piggdekkgebyret nå er gjeninnført, vil vi få færre piggdekk i tillegg til midler til å opprettholde det viktige renholdet. Da kan vi så smått begynne å love innbyggerne at lufta skal holde en bra standard.

Piggdekkgebyret i 2001–2010 ga mindre pigg og bedre luft. Sammenhengen forsvinner fullstendig med nytt renholdsregime fra medio 2013. Figuren viser resultater fra den verste målestasjonen for hvert år. Graf: trondheim2030.no

Hva med all eksosen?

Når det er snakk om eksos, trekkes ofte NO2 (nitrogendioksid) frem, selv om det bare er én av flere helseskadelige forbindelser i eksos. I tillegg til utslipp av helseskadelige forbindelser, gir eksos betydelige klimagassutslipp (mer enn to kilo CO2 pr. liter drivstoff). Veien ut av uføret går gjennom kjøretøy med lave eller ingen utslipp, samt mindre biltrafikk generelt.

Fossile drivstoff bør altså fases raskt ut av hensyn til både lokal luftkvalitet og våre nasjonale og lokale klimamål. Teknologien utvikler seg heldigvis i riktig retning. Elbiler har blitt et vanlig syn i byen, og vi håper at biogass og hydrogen skal slå an innen få år. Lokalt jobber vi kontinuerlig for at det skal etableres flere ladestasjoner og hurtigladestasjoner i Trondheim og Trøndelag, og at vi raskest mulig skal få fyllestasjoner for fornybar diesel (HVO), biogass og hydrogen.

Det gjøres mye riktig med kollektivtrafikken, som gassbusser i byen og økt satsning på tog regionalt (se tidslinje NO2). Ikke minst tar Miljøpakken syklister og gående på alvor. Det er svært viktig, siden de både fremmer egen helse gjennom aktivitet, og andres helse gjennom nullutslipp. Ikke skader de klimaet heller.

Renhold og støvdemping redder luftkvaliteten i Trondheim ved å fjerne svevestøvet eller binde det på veien, slik at det ikke virvles opp i lufta.

Er ikke ved- og oljefyring hovedproblemet, da?

Fyring gir store utslipp av fint svevestøv på landsbasis og trekkes stadig frem som et stort problem, blant annet i Oslo. Utslippene skjer imidlertid over tak, hvor de vanligvis spres og fortynnes raskt.

Tidslinje med graf for NO2, og grov oversikt over hva som er gjort for å redusere utslippene. Figuren viser resultater fra den verste målestasjonen for hvert år. Mørkeblå sone er under forurensingsforskriftens nedre vurderingsterskel (maks 26 mg/m3 i snitt gjennom året), mens lyseblå sone er brudd på forurensningsforskriften (maks 40 mg/m3 i snitt gjennom året).Graf: trondheim2030.no / Fargemodifisert

I Trondheim har vi mest svevestøv i rushtidene, og vi får bukt med svært mye av svevestøvet ved renhold av vegnettet. Hvis fyring hadde vært hovedkilden til svevestøv, ville ikke renholdet hatt nevneverdig effekt. Vi ville dessuten hatt mest svevestøv når folk er hjemme og fyrer – gjerne på kveldstid og i helger; noe som altså ikke er tilfellet.

Fyring er sjelden hovedkilden til luftforurensning i Trondheim, men bidrar til den øvrige luftforurensninga, særlig i kuldeperioder. I enkelte områder med mange eldre boliger og ildsteder, kan røyken være et problem i seg selv i slike perioder.

illustrasjon: colourbox/modifisert

Tiltak for å redusere problemet har først og fremst vært å bygge ut et omfattende fjernvarmenett i Trondheim. Nasjonale krav om rentbrennende ovner og stadig høyere krav til isolasjon i boliger har også vært viktige tiltak. De siste årene har vi dessuten sett en stor utfasing av oljefyrer og andre fyrkjeler i Trondheim, blant annet som følge av den lokale fyrkjelforskrifta, som krever årlig service og feiing.

Hva kan du gjøre?

Trondheim kommune bidrar og tilrettelegger for utslippskutt, men vi er helt avhengige av at våre innbyggere og virksomheter er med på laget.

Du kan selv gjøre enkle grep, som for eksempel:

  • Bruke sykkel eller gå når du kan – for din egen og andres helse. La bilen stå når du kan, kjør piggfritt, unngå tomgangskjøring og bruk motorvarmer.

  • Ta bussen, toget eller samkjør med naboen.

  • Tenk på miljø og klima når du velger bil eller varmekilde i boligen. Fyrer du med ved, bør du følge råd fra SINTEF. Etterspør fornybare drivstoff hos din bilforhandler og bensinstasjon. Fornybar diesel (HVO) kan brukes i en del dieselmotorer og sparer både lufta og klimaet: Spør din bilforhandler eller -importør om din bil kan bruke det.

Bedrifter kan også ta grep, som for eksempel:

  • Velge kjøretøy med lave eller ingen utslipp. Husk piggfrie dekk (hvis det ikke dreier seg om kjøretøy i beredskap etc). Kanskje kan dagens kjøretøy gå på fornybar diesel siste del av levetiden?

  • Mange leverandører av tunge kjøretøy gir i dag full garanti for kjøring på fornybar diesel (HVO), mens andre kan godkjenne ved forespørsel. Hvis kjøretøyet godkjennes, kan HVO brukes uten endring eller justering av motor. Flere leverandører tilbyr i dag HVO. HVO gir betydelig reduserte klimagassutslipp, og reduserer utslippet av helseskadelige forbindelser.

  • Konkurrere om å bli en sykkelvennlig arbeidsplass. Oppfordre til og vurdere støtteordninger for folk som sykler, går, pendler kollektivt eller samkjører

  • ENOVA har også mange ulike programmer for virksomheter (se www.enova.no)

    Dine reisevaner teller!

Artikkelen ble første gang publisert på Slik ble det i Trondheim 2030.no: (http://trondheim2030.no/2016/02/04/i-fjor-ble-lufta-i-trondheim-for-nesten-alle/).