God helse skaper vi sammen

Å skape en samfunnsutvikling som fremmer helse og reduserer sosiale helseforskjeller har aldri vært viktigere. Hvordan kan legene spille en større rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet?

God helse skapes der vi lever livene våre. Hvordan kan legene i større grad bidra inn i det helsefremmende arbeidet?

Etter folkehelseloven (2012) er kommunene pålagt et stort ansvar for befolkningens helse og trivsel. Mens kommunehelsetjenesteloven la oppgavene direkte til helsetjenesten i kommunen, er nå ansvaret løftet til kommunen. Gjennom «helse i alt vi gjør» skal folkehelseperspektivet forankres i alle sektorer. Helse skapes først og fremst der vi lever livene våre, og derfor er sektorer som transport, oppvekst, kultur og stedsutvikling like viktige – ja, kanskje viktigere – når det kommer til folkehelse.

Kjernespørsmålet for enhver kommune bør derfor være: Hvordan kan vi utvikle og ta vare på lokalsamfunn som fremmer helse og trivsel for innbyggerne våre?

Nettverk for kunnskapsdeling og innovasjon

Sunne kommuner er et nettverk som jobber med nettopp dette. Som WHOs norske Healthy Cities-nettverk har vi fokus på å skape lokalsamfunn som er gode, sunne og trygge å leve i, og som bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller. Våre medlemskommuner og -fylkeskommuner setter dette høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging. Som nettverk tilbyr vi dem gode samarbeids- og utviklingsarenaer, slik at de kan være kunnskapsbaserte, nyskapende og innovative i sitt folkehelsearbeid.

Det store i det lille – og omvendt

For det er ingen tvil om at vi må bruke kunnskapen vi i dag har til å imøtekomme de samfunnsutfordringene vi står overfor. To av vår tids største utfordringer handler om urettferdige sosiale forskjeller og om klimaforandringer. God helse og trivsel er en viktig dimensjon i bærekraftig samfunnsutvikling, og samfunnets viktigste kapital. Det betaler seg å satse på forebygging og helsefremming, både samfunnsøkonomisk og for det enkelte mennesket. En femtiåring som ikke utvikler hjerte- og karsykdommer. En åttiåring som kan fortsette å bo hjemme. En ungdom som opplever mening og mestring, og ikke utvikler depresjon. Hvor mye er det verdt?

Vi mener det er verdt mye.

Sunne kommuner er en del av WHOs Healthy Cities-nettverk og jobber for å fremme innovasjon i folkehelsearbeidet. Dette er en bussholdeplass i Montreal. Foto: Olivier Blouin

Å dra i samme retning

Men et vellykket folkehelsearbeid krever tverrfaglig fokus og godt samarbeid. I Healthy Cities snakker vi ofte om samskaping for å beskrive det som må skje dersom vi skal lykkes med våre helsefremmende lokalsamfunn. Siden helse og trivsel angår alle politikkområder og -sektorer, må vi etablere samarbeid og rive ned barrierer mellom både sektorer og faggrupper. Store ting kan skje om vi drar i samme retning.

Vi er glade for å ha fått en folkehelselov som adresserer viktigheten av å utjevne sosiale helseforskjeller. Loven har også bidratt til et nødvendig skifte i fokus fra reparasjon til forebygging og helsefremming. Fem år etter folkehelseloven er det imidlertid grunn til å spørre: Er legene i tilstrekkelig grad involvert i dette arbeidet?

Uutnyttet kunnskapsgruve?

Legenes kompetanse og kunnskap er ekstremt verdifull i folkehelsearbeidet. Kommuneoverleger er spesialister i samfunnsmedisin, og viktige brobyggere mellom samfunnsperspektivet og det kurative. Også fastlegene sitter på en betydelig kunnskapsbank som i større grad burde vært en del av det helsefremmende arbeidet: Hver dag tar de pulsen på befolkningens helsetilstand. Hvordan kan denne kunnskapen utnyttes i folkehelsearbeidet? Benytter kommunene seg av legene som både kvantitative og kvalitative kunnskapsleverandør?

Utvidet reseptblokk

Her må kommunene både oppfordres og utfordres. Kanskje trengs det også noen strukturelle endringer for å legge til rette for kunnskapsdeling og oppmuntre til samhandling. Men også legene kan øke bevisstheten om folkehelse i sitt virke. Hvordan bruker fastleger «reseptblokka for natur, kultur, aktivitet og samfunnsdeltakelse» i samarbeid med pasienter og pårørende? Hvordan vurderes virkemidler knyttet til levekår som bolig, utdanning, arbeid og inntektssikring? Hva vet fastlegene om frivillige lag og organisasjoner som finnes i lokalsamfunnet, og i hvilken grad bidrar de til at pasienter blir deltakere i sosiale fellesskap i lokalsamfunnet der de hører til?

Legenes stemme er viktig

Vi har stor tro på at vi både lokalt og nasjonalt kan få til mer samarbeid på dette feltet. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes med forebyggende og helsefremmende arbeid, er å overbevise politikere om at det lønner seg å ta vare på velgerne sine. Legenes kunnskap og fagautoritet er helt essensiell i denne sammenheng, og kan påvirke folkehelsepolitikken, både lokalt og nasjonalt.

Et helsefremmende samfunn er et samfunn det er godt å bo i, som fremmer innenforskap og aktivitet, mestring og mening. Og – som bidrar til å forhindre uhelse, både somatisk og psykisk. Å skape en samfunnsutvikling som fremmer helse og reduserer helseforskjeller har aldri vært viktigere, og Sunne kommuner mobiliserer nå for å etablere en nasjonal folkehelseallianse i Norge, med mål om å påvirke folkehelsepolitikken.

Sunne kommuner

  • Nettverksorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging

  • WHOs norske Healthy Cities-nettverk

  • Har i dag 31 medlemmer, hvorav 26 er kommuner og 5 fylkeskommuner

  • Jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å skape lokalsamfunn det er godt, sunt og trygt å leve i.

www.sunnekommuner.no