Medisinens bidrag i folkehelsearbeidet

Etter at vi i de siste numrene av Utposten har hatt fokus på fastlegeordningen og samhandlingsreformen, ønsker vi i dette nummeret å rette oppmerksomheten mot legers deltakelse i folkehelsearbeidet i kommunene. Vi ønsker å høre om hvordan kommuneoverleger vurderer sin og fastlegenes rolle, spesielt med vinklingen: Hva er medisinens bidrag i folkehelsearbeidet?

Figur: Bærekraftig samfunnsutvikling. Figur fra Aunsmo, Innherrad Samkommune, basert på Dahlgren og Whitehead (1991)

  1. Hvordan har samhandlingsreformen og ny folkehelselov påvirket folkehelsearbeidet i din kommune?

  2. Hva er din rolle som kommuneoverlege i dette arbeidet?

  3. Synes du at fastlegene bør inkluderes i kommunens folkehelsearbeid, i så fall hvordan?

Betty Pettersen

kommuneoverlege, Trondheim kommune

1 Jeg kjenner ikke folkehelseloven i Trondheim kommune fra før samhandlingsreformen/folkehelsen ble iverksatt. Jeg oppfatter at organiseringen av folkehelsearbeidet har vært det samme over lengre tid, med en tverrfaglig/tverretatlig gruppe med en folkehelsekoordinator med mange andre funksjoner. Gruppen sikrer informasjon over fag og etatsgrenser og bidrar til noen grad av nettverk, motivasjon og koordinering. Kommunen har formulert målsettinger for folkehelsearbeidet i enhetsavtaler. Hvorvidt disse er vesentlig endret etter samhandlingsreform/folkehelselov er jeg usikker på. Mitt inntrykk er at det helsefremmende/forebyggende arbeid som kommer ut fra dette i hovedsak fokuserer på de ansatte. Kommunen har for øvrig en over lang tid utviklet miljø/transportpolitikk, av stor betydning for folkets helse. Jeg har i liten grad registrert at samhandlingsreformen som sådan har vært tema eller drivkraft i det arbeidet denne gruppen har gjort. Utover dette har imidlertid arbeidet med overføring av tjenester fra spesialisthelsetjenesten,- med de muligheter til endret profil i retning mestring og forebygging som ligger i dette, vært merkbar i kommunen. Dette kan i noen grad oppfattes som «reorientering» av de kommunale tjenester (Ottawacharteret). Dette har kommuneoverlegene vært involvert i på ulike måter. Pasientforløp, mestring, tidlig innsats, med mer. Spesifikt er dette for meg som kommuneoverlege på sektoren oppvekst og utdanning/barn og unge uttrykt gjennom arbeid med ulike pasientforløp og forsøk på økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid og metodeutvikling i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Kommunen har som følge av folkehelseloven laget en folkehelsemelding til bystyret. Kommuneoverlegen var i noen grad med i utformingen av den. Fylkesmannens bemerket under sitt tilsyn på folkehelsearbeidet i kommunen i 2014 – basert på selvrapportering, ikke stedlig tilsyn, en uklar rolle for samfunnsmedisinerne i dette arbeidet. Det er ikke laget en struktur for kontinuerlig helseovervåkning.

2 Samhandlingsreformen: Jeg representerer en kommuneregion (fire kommuner) i et fagråd, – som samarbeidsarenaen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene nå kalles i dette området. I tillegg koordinerer jeg kommunens tre samarbeidsarenaer med sykehusets barn/ungeseksjoner og er med i prosesser knyttet til utfordrende enkeltsaker mellom nivåene på barn/ungesiden. Folkehelse: Jeg deltar i den tverrfaglige/tverretatlige folkehelsegruppen og blir involvert som leder for eller deltager i ulike plan- og utviklingsprosesser der jeg etter beste evne forsøker å målbære folkehelseperspektiv. Jeg er delvis initiativtager til og delvis deltager i flere helsefremmende og forebyggende prosjekter, og prosjekter med målsetting om økt «venstreforskyvning» i tjenestene.

3 Fastlegene er en del av kommunens folkehelsearbeid, – det er spørsmål om å bevisstgjøre og forbedre deres rolle. Deres individrettede helsefremmende og forebyggende arbeid er en viktig innsatsfaktor for folkets helse, men metodene må nok både videreutvikles og innsatsen økes. Det gjelder for eksempel arbeidsmetoder som gir økt motivasjon for og evne til endring av livsstil, – gjennom at fastlegene kjenner til, motiverer for og inkluderer i behandlingsplaner økt bruk av de system-, gruppe- og individrettede helsefremmende og forebyggende tiltakene som samfunnet tilrettelegger for og/eller tilbyr. De må ytterligere fokusere på mestringsstrategier, overdiagnostikk og overbehandling. Leveranse av data til helseovervåkning inngår, – her må utprøving av metoder intensiveres (det forsøkes nå med Medrave, bl.a. gjennom legekontor i Trondheim). For å få dette til må det bedre samarbeid til mellom fastlegene og kommunen/de kommunale tjenestene. Her vil kommuneoverlegene kunne være et medierende ledd.

Unn Berit Schjervheim

Kommuneoverlege, Nes kommune

1 Det har fått stor fokus i planarbeidet, helt fra å være tema som «gjennomsyrer» samfunnsdelen i Kommuneplanen, til at hver virksomhet skal ha aktiviteter som bygger opp om de mål som er lagt i kommunenes handlingsprogram, – som bidrar til bedre helse og trivsel hos innbyggerne.

2 Jeg samhandler tett med folkehelsekoordinator i kommunen, – jevnlige møter, sitter i «Folkehelseforum», jobber i en tverrfaglig gruppe om oversiktsarbeidet som rulleres hvert fjerde år, ser på de årlige folkehelseprofilene og annen statistikk. Har hatt ledelsen av et folkehelseprosjekt i seks kommuner i vår region. Koordinerer arbeidet opp mot høgskole og forskningsmiljø innen folkehelse på vegne av de seks kommunene. Har dette som tema opp mot politikere, utvikling av frisk-livssentral, inn i oppvekststrategien og ut mot fastlegene – med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, med fokus på medisinske utfordringer både somatikk og psykisk. Være motivator og pådriver, og bidra med kunnskap innen området. Bidra til at kommunen deltar i forskningsprosjekter.

3 Ja, – vi har hatt møter med fastlegene der folkehelseprofiler blir lagt fram og diskutert, og aktuelle temaer blir tatt opp, mht. hvordan fastlegene kan bidra. Går bla. ut på at fastlegene kjenner kommunens tjenestetilbud godt, og kan henvise sine pasienter videre til frisklivssentral og andre helsefremmende og forebyggende aktiviteter som finnes i kommunen.

Leiv Edvard Muruvik Vonen

Kommuneoverlege, Værnesregionen (Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal kommuner)

1 Kommunens administrative ledelse har etter lovendringene i 2012 et grunnleggende fokus på og forståelse av at folkehelseperspektivet skal fram i lyset i videre planlegging. Etterspørselen etter samfunnsmedisinsk kompetanse har dermed økt gradvis. Det mest konkrete som har virket drivende er plikten til å dokumentere kunnskap og analyser i oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer. Folkehelseaspektet tas inn tidlig i større reguleringssaker og ikke minst i arbeidet med kommunal planstrategi og kommuneplan. Men det er fortsatt en unaturlig stor avstand mellom folkehelsedrøftinger og utviklingsarbeid i omsorgssektoren, som har lagt ned hovedarbeidet sitt i å etterleve helse- og omsorgstjenesteloven.

2 Gjennom faglig og redaksjonelt arbeid med utkast til oversiktsdokument, ble jeg i stand til å dokumentere behovet for personressurser til systematisk sammenstilling av data, skriving og koordinering, og analysearbeid. Dette styrket i tiden siden 2012 en gryende tro på at folkehelsekoordinator burde tilsettes i tillegg til kommuneoverlegen. Jeg har hatt en rolle som leder for folkehelsegruppa tillagt min funksjon tidligere, og det ble for lite framdrift i oversiktsarbeidet pga. parallelle oppgaver. Jeg er siden 1.1.16 enhetsleder for en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet og er kommuneoverlege i fire kommuner. Vi har oppgaver innen strategisk folkehelsearbeid, kommuneoverlegefunksjon, miljørettet helsevern og frisklivssentral. Jeg er altså leder for bl.a. folkehelsekoordinatoren og har et ansvar for å legge til rette for kontakt med andre kommunale funksjoner i startfasen, og bistå utviklingen av hennes strategiske rolle og sikre henne innpass til besluttende ledere og politisk myndighet. I dette er også et ansvar for å prioritere klokt både i planer og i handling. Jeg er medisinsk rådgiver for fire kommuner, og følger opp utviklingsarbeidet bl.a. i helse- og omsorgssektoren der. Både dette og arbeid som vi selv gjør i enheten, bringer vi inn til dialog i Samfunnsmedisinsk enhet, for å se på tvers av sektorer og fokusere på folkehelse.

3 Fastlegene har en stor distanse til kommunens administrasjon i det daglige. Månedlige møter med to av 23 fastleger dekker ikke behovet for dialog om fastlegeordning, helsesituasjonen og forebyggende tiltak. Fastlegene er raske med å ta i bruk ny kunnskap, og henviser ofte til forebyggende tiltak som opprettes, f.eks. i Frisklivssentralen. En mer direkte kontakt mellom administrasjonen og hvert legekontor som en enhet viser seg å være mer hensiktsmessig, for å bygge tillit og ta ned avstanden. Fastlegene har en helt spesiell innsikt i enkeltpersoners helsesituasjon og mestring i livet. Over tid vil de ha viktige innspill til kommunens kunnskap som hittil er lite utnyttet, og kunne bidra til helhetlige satsninger sammen med øvrige i kommunen.

Sarah Frandsen Gran

Kommuneoverlege, Råde kommune

1 Kommunen har en folkehelsekoordinator i 100 prosent stilling i rådmannens stab. Folkehelsearbeidet skjer gjennom planarbeid, politisk forankring, gjennom ambassadørarbeid på mange kommunale arenaer, søknader om folkehelsemidler og tilhørende rapportering, helseoversiktsdokumenter og så videre.

2 Folkehelsekoordinator og kommuneoverlege er nærmeste medarbeidere. Kommuneoverlege har en tydeligere rolle inn mot smittevernet.

3 Ja, særlig i forhold til forslag om tiltak.

  

Ragnhild Holmberg Aunsmo

kommuneoverlege, Innherad samkommune

1 «Min kommune» er Innherred Samkommune, som er en egen juridisk enhet som er tillagt oppgaver fra deltakerkommunene Levanger og Verdal. Kommunene er organisert hver for seg, mens brann og redning, dokumentsenter, landbruk, plan, miljø, byggesak, IKT, økonomi, personal og organisasjon, kemner, servicekontor og dokumentsenter er lagt til samkommunen. Det samme er «utviklingsstaben» som ble etablert i januar 2011 og som er en rådgivende gruppe for rådmenn og linjer i de tre juridiske kommunene. Her jobber folkehelsekoordinator, samhandlingskoordinator, kommuneadvokater, SLT-koordinator og to rådgivere med erfaring fra bl.a. plan- og utviklingsarbeid og økonomi. Samhandlingsreformen var en viktig grunn til at kommuneoverlegestillingen ble lagt hit høsten 2011. I Levanger og Verdal var folkehelse ett av sju satsingsområder i Kommuneplanens samfunnsdel fra 2008. Da folkehelseloven kom i 2012 startet folkehelsekoordinator en prosess som hadde til hensikt å gi satsingsområdet et mer kunnskapsbasert innhold. Fordi folkehelseloven er samstemt med plan- og bygningsloven og kommuneloven i kravet til bærekraftig samfunnsutvikling, førte prosessen til at kommuneplanens samfunnsdel ved revidering i 2014 ble vår nye folkehelseplan. Utgangspunktet er Peter F. Hjort sin definisjon:

«God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav», en forståelse av at folkehelsa og samfunnets bærekraft påvirkes av de samme forhold. Kommuneplanens samfunnsdel forplikter våre organisasjoner til å legge folkehelseperspektivet til grunn i alt vi gjør, og til å mobilisere lokalsamfunnets ressurser gjennom medvirkning fra innbyggere og samspill med lokale aktører i arbeidet med helsefremmende løsninger, jfr. «90/10 regelen».

Levanger og Verdal legger stor vekt på barns oppvekstmiljø og har fokus på mestring. Av praktisk arbeid er det gjort mye for å legge til rette for fysisk aktivitet, sosiale arenaer og trivsel. Det er etablert frisklivssentraler i begge kommunene, disse har individrettet veiledning, men også kurstilbud innen matlaging, belastningsmestring, depresjonsmestring og røykeslutt.

2 Utviklingsstaben bidrar til kontinuerlig og systematisk arbeid med folkehelse blant annet gjennom kunnskapsutvikling og helhetlige planprosesser på alle nivå. Vi har en særdeles kapabel folkehelsekoordinator og utviklingsstaben representerer bred samfunnsmedisinsk kompetanse. Min hovedoppgave som kommuneoverlege er å støtte og utfordre kollegene i utviklingsstaben gjennom gode diskusjoner og drøftinger av faglitteratur, nyheter, datainnsamlinger, erfaringer fra ulike forum, konferanser etc. Mitt medisinskfaglige bidrag utfyller de andre.

3 Generelt synes jeg at fastlegene bør inkluderes mer i kommunen; det ser jeg som ett av hovedoppdragene i mitt virke! Når det gjelder folkehelsearbeid skjer 90 prosent av dette utenfor helsevesenet, slik at fastlegenes jobb er ikke en stor del av folkehelsearbeidet i kommunen. Men fastlegene ser jo hva folk sliter med, og de bør være viktige leverandører av kunnskap til kommunen. Her jobber vi med å finne struktur for kunnskapsinnhenting, men foreløpig er dette mest på «snakke sammen i lunsjen» nivå. Det er viktig at fastlegene er kjent med hva folkehelsearbeidet i kommunen består i, slik at de kan gi tilbakemeldinger på grep som kan gjøres både når de opplever at noe fungerer og når de ser noe som bør forbedres. Dessuten er fastlegene mennesker resten av døgnet også, og mange har engasjement på fritida. Å ha engasjerte leger i lokalsamfunnet kan også være godt folkehelsearbeid!

Jonas Holte

Kommuneoverlege, Harstad kommune

1 Harstad kommune var tidlig ute i folkehelsearbeid på flere områder. Vi har hatt spesielt fokus på ulykkesforebygging. I samarbeid med UNN Harstad, har vi i mange år samlet inn skadedata. Når det gjelder trafikkulykker har helsetjenesten samarbeidet med kommunale- og fylkeskommunale veimyndigheter, samt areal- og byggesak for stadfesting av ulykker. Dette har gitt oss en langt mer omfattende oversikt over ulykkessteder enn f.eks. politiets registrering av ulykker. Vi har avgitt datagrunnlag som har vært en del av beslutningsgrunnlaget for å kunne gjøre endringer av trafikale forhold. På samme måte har vi gått inn og sett på ulykker i skoler og barnehager. Dette er et eksempel på en samarbeidskultur mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og andre sentrale samfunnsaktører.

2 Jeg er relativt fersk assisterende kommuneoverlege og smittevernlege. Jeg har imidlertid i noen år sittet i en kommunal ledergruppe som er en strukturert arena med andre aktører som bidrar på folkehelsearbeidet; Avdeling for miljørettet helsevern, avdeling forebyggende for eldre, avdeling for folkehelse og avdeling for rehabilitering. Her bidrar jeg som medisinskfaglig rådgiver. Ellers sitter jeg i styringsgruppa i pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) for Harstad. PSHT som er et direkte produkt av samhandlingsreformen, og et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og UNN. Målet til PSHT er å sette i gang tidlige tiltak for å forsøke å forebyggende sykdomsforverringer hos eldre kronikere. Ellers jobber jeg i og med KAD-avdelingen og smittevern.

3 Fastlegene er allerede sentrale aktører her. Dessverre er de for hardt presset på tid i sin private allmennpraksis. Jeg tror vi har mye å vinne i folkehelsearbeidet dersom vi klarer å få fastlegene mer med på kommunenes planarbeid. Dette forutsetter at kommunene må kompensere fastlegene økonomisk for fraværet fra praksisen sin. En annen måte skape et tettere samarbeid med fastlegene, kan være å ha fastlønnede ALIS-er i de private legesenter.

Kenneth Johansen

Kommuneoverlege i Alta kommune

1 Det har blitt større fokus på folkehelse. Samtidig er mye større deler av organisasjonen- utover helse involvert og interessert i emnet. Rådmannen ønsker fokus på dette. Mange involverte trenger en opplærings- og modningsprosess for å forstå at folkehelsearbeid er mer enn «skiløyper, joggesko og gulrøtter.» Samtidig har vår kommune hatt stort fokus på tradisjonelle folkehelsetiltak som sykkelveger, skiløyper, spilleflater og idrettshaller i en årrekke, uten at det nødvendigvis var benevnt folkehelse.

2 Jeg er involvert i å lage oversikts- og utfordringsdokumenter for folkehelse, informasjons- og holdningsarbeid, framskaffe og tolke av statistikker og data.

3 Jeg er usikker på om fastlegene – mer enn andre yrkesgrupper – bør inkluderes sterkere. Fastlegene opplever stort arbeidspress, og lanseres alt for ofte som løsningen på til dels kompliserte problemstillinger samfunnet står ovenfor. Folkehelsearbeid er tverrsektorielt, og involverer alt fra vei- og boligplanlegging, til skjenketider, kulturelle møteplasser, fysisk aktivitet og kosthold. De to sistnevnte faktorene, i alle fall, befatter fastlegene seg med fra før, på individuelt nivå, og dette trenger ikke et «nytt navn» – keiseren har klær.

Frantz Leonard Nilsen

kommuneoverlege i Bærum kommune

1 I Bærum kommune er det tilsatt folkehelsekoordinator i 100 prosent stilling som samarbeider tett med kommuneoverlegen. Det er folkehelsekoordinator som står for det meste av koordineringsarbeidet mot frivillige organisasjoner og andre kommunale tjenesteområder, mens kommuneoverlegen har kontakter mot overordnet ledernivå på alle tjenesteområder. Folkehelse har til nå vært et satsningstema i kommuneplanen, men i nylig revidert samfunnsdel av kommuneplanen ble det først foreslått tatt ut, men etter iherdig innsats fra folkehelsekoordinator og kommuneoverlegen har det fortsatt en viss plass. Mer enn folkehelsearbeidet er det forebyggende arbeid og ikke minst tidlig innsats som står på dagsorden i kommunen og som skal være svaret på kommende bærekraftutfordringer. Kommunen har også ansatt samhandlingskoordinator i 100 prosent stilling som ivaretar store deler av samarbeidet mot spesialisthelsetjenesten. Kommuneoverlegen samarbeider svært tett med henne og vi har ikke minst samarbeidet tett med utvikling av kommunale akutte døgnplasser, både somatikk og psykisk helse. Når det gjelder påvirkning på plan- og byggesaker har kommunen svært gode rutiner på involvering av miljørettet helsevern og innspill fra miljørettet helsevern ofte sammen med kommuneoverlegen blir i stor grad hensyntatt.

2 Med ansatt koordinator både innen folkehelse og samhandling er det fare for at kommuneoverlegen kan bli perifer i dette arbeidet, men med en kommune på vår størrelse er det helt urealistisk at kommuneoverlegen skulle håndtere dette alene. Alternativt at det var en samfunnsmedisiner som hadde ansvar for folkehelsearbeidet og en for samhandling. Fordelen med dagens organisering er at jeg som kommuneoverlegen får en svært bred (men overflatisk) kontaktflate ved å ha mange ansvarsområder. Rent faktisk blir jeg en rådgiver også på dette området både for samhandlingskoordinator og folkehelsekoordinator og det er min kapasitet som begrenser denne kontakten. Kommune-overlegen hadde ansvar for helsemeldingen som ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre i 2015 og har også ansvar for at meldingen blir implementert i tjenestene. Meldingen har stort fokus på helsefremmende og forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid og frivillighet.

3 Fastlegene er med som premissgivere, men er ellers minimalt involvert i kommunens folkehelsearbeid. Vi arbeider nå med revisjon av fastlegeplanen, men tror ikke folkehelse blir et sentralt tema i denne planen.

Knut R. Skulberg

Kommuneoverlege, Elverum kommune

1 Ny folkehelselov har påvirket folkehelsearbeidet i betydelig grad. Kravene i loven har ført til et systematisk folkehelsearbeid i forhold til oversiktsdokument, folkehelseplan, flere folkehelsetiltak i mange sektorer. Loven krever også en evaluering av tiltak og der har vi ikke kommet langt nok. Kommunen samarbeider med den lokale høgskolen i flere prosjekter. Kapitel 3 (miljørettet helsevern) i den nye folkehelseloven har ikke bidratt til endring av hvordan kommunen utfører miljørettet helsevern fra tidligere til nå. Samhandlingsreformen har hatt svært liten betydning for folkehelsearbeidet i kommunen, men det har hatt stor betydning for pasientrettet arbeid, hovedsakelig på individnivå.

2 Jeg arbeidet som kommunelege og folkehelsekoordinator fra 2012 i en periode på ca. tre år. Folkehelsekoordinator utgjorde 25 prosent stilling. Nå er denne stillingen, slik det var ønsket, utvidet til 50 prosent og lagt til rådmannens stab. Jeg har nå bare rollen som kommuneoverlege inn i folkehelsearbeidet. Imidlertid, jeg har en kombinert stilling som kommuneoverlege og første-amanuensis i Høgskolen Innlandet, avdeling for folkehelse. Folkehelsearbeidet jeg som kommuneoverlege utfører nå er som medarbeider i oversiktsarbeid, medarbeider i folkehelsetiltak innen sektor for helse, medarbeider inn i tverrfaglige prosjekter innen byplanutvikling, luftforurensning, skoleutbygging, psykisk helse og fysisk aktivitet i ungdomsskoler. De to siste områdene er vitenskapelige prosjekter i samarbeid med høgskoler, universitet og andre vitenskapelige institusjoner. Min mening er at kommunelegen med sin medisinske kompetanse har svært mye å bidra med inn i folkehelsearbeidet. Vi bør ha en langt mere aktiv holdning til dette arbeidet.

3 Teoretisk bør fastlegene inkluderes inn i kommunens folkehelsearbeid. Dette bør skje med å bidra med data, informasjon inn i oversiktsarbeidet og bidra i en diskusjon om folkehelsetiltakene. Sannsynligvis er det å foreta innsamling av data via overordnede journalinformasjon fra alle fastlegene veldig usikkert. Folkehelseinstituttet har informasjon om diagnoser og reseptskriving på kommunenivå og dette vil være en sikrere kilde enn å samle inn data fra fastlegene. Imidlertid, fastlegenes stemme bør bli hørt. En mulighet å gjøre det på er å foreta strukturerte intervjuer med noen av fastlegene og legge inn denne informasjonen inn i oversiktsdokument. Fastlegene bør også få rapporter av resultater fra folkehelsearbeidet og bidra inn i en diskusjon om konsekvenser av rapportene og hvordan dette kunne gjøres bedre ut i fra deres kunnskap om befolkningens behov.

Hege Raastad Basmo

kommuneoverlege, Leder for Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen (Ringsaker, Stange, Løten og Hamar kommune)

1 Folkehelseloven har bidratt til at arbeidet med folkehelse har blitt mer systematisk og tydeligere del av det kommunale styringssystemet. Folkehelseloven og forskriften om oversikt over folkehelsen har gitt «rekkefølge-oppskriften» med 1) oversikt som grunnlag for å definere 2) folkehelseutfordringene som skal være grunnlaget for 3) mål og 4) planlegging. Det er lettere å jobbe sammen med «plan-folka» når folkehelseloven definerer arbeidet inn i planstrategi. Når faktagrunnlaget og prioriteringene er fastsatt er grunnlaget tydeligere for å fastsette prioriterte folkehelsetiltak. Men alle vet at det er vanskelig å beskrive hva folkehelsearbeid faktisk er på en måte som gir mening for alle sektorer og ikke minst faktisk og i praksis prioritere tiltak i tråd med de fastsatte utfordringene. Samhandlingsreformen? Tja… nytt lovverk innen folkehelse var jo et direkte resultat av reformens politiske mål. Min kortversjon av hensikten med samhandlingsreformen er «mer samarbeid + mer folkehelsearbeid/forebygging + mer i kommunene + mer brukermedvirkning». Det er mange motkrefter og de motkreftene opplever jeg ikke vi har nok kunnskap om hva består av og hvordan vi kan håndtere på lokalt nivå.

2 Min rolle som kommuneoverlege har vært i form av oppdrag fra rådmannen i Hamar om å utarbeide folkehelseoversikten (forskriften §5) og forslag til system for løpende oversiktsarbeid (forskriften §4). Arbeidet har vært i nært og nødvendig samarbeid med rådgiver Bodil Høistad og ei tverrfaglig arbeidsgruppe. Folkehelseoversikten ble politisk vedtatt februar 2015 og videreutviklet i et grunnlagsnotat juni 2015. Som et resultat av dette folkehelsefokuset sitter jeg nå i prosjektgruppen for utarbeidelse av ny kommuneplan. Det er politisk besluttet at folkehelse skal være en av tre gjennomgående tema i kommuneplanen. Samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen (som jeg leder) har også hatt regionale møter for våre fire kommuner for å hjelpe hverandre med oversiktsarbeidet.

3 Fastlegene er en del av folkehelsearbeidet. Men det bør jo være mer systematisk. Der er vi i den spede begynnelsen for å finne form og innhold. Her må KS og Legeforeningen hjelpe oss å finne arbeidsformer som oppleves nyttige både for fastlegene og kommunen. Kanskje vi kan etablere praksiskonsulent-stillinger for allmennleger i kommunen? Og jeg vil gjerne ha samfunnsmedisinsk praksiskonsulent-stilling i spesialisthelsetjenesten!