Små grep, stor forskjell

I løpet av de siste tiårene har vi fått et stadig større mangfold av mat og drikke. Vi blir daglig møtt med fristelser, enten vi er på bensinstasjonen og blir tilbudt «Tre boller til prisen av en», eller i kassakø på dagligvarebutikken hvor smågodt og muffins bugner på alle kanter og frister oss. 

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Parallelt med dette, står vi overfor en økende informasjonsstrøm om ernæring og kosthold i ulike kanaler, motstridende råd om hva slags mat og hvilke dietter vi bør følge. Det gjør det ikke alltid like enkelt å ta de sunne valgene! 

Valgmuligheter og økende forvirring

På åtti- og nittitallet ga Ingrid Espelid Hovig og Kåre Norum råd, oppskrifter og praktisk veiledning i hvordan tilberede sunn hverdagsmat, mens hele Norge fulgte med.På 2000-tallet har vi sett en stor vekst i digitale og sosiale medier, og en stadig tøffere kamp om oppmerksomheten. Informasjonsstrømmen er enorm, både i tradisjonelle, digitale og sosiale medier, og et stort antall bloggere og «kostholdseksperter» har kommet på banen. Den ene dietten avløser ofte den andre, og mange lurer på hvem de skal lytte til. Innimellom taper de mer tradisjonelle kostrådene for de mer spenstige trenddiettene som lover underverker for helsa. 

Hvorfor alle trenddiettene? En trenddiett er noe nytt og spennende – kanskje et håp om at man denne gangen kan slippe unna med noe som er enkelt og gøy å holde på med? Og som gir raskt resultat, enten i form av vektreduksjon, mer overskudd eller bedre helse. Kostrådene fra helsemyndighetene representerer bare det «alle vet» – man bør spise sunt og variert i hverdagen, og bevege seg tilstrekkelig. Med det sagt er jo ikke de gode gamle rådene så kjedelige. Tvert i mot gir de rom for litt av alt, så lenge man spiser mest av det grønne og grove, samt fisk, og passer på balanse og variasjon! 

Heldigvis ser vi, til tross for den overfloden av kostholdsråd vi omgir oss med, at en økende andel av befolkningen både har kjennskap og tillit til helsemyndighetenes kostråd. I 2016 oppgir 66 prosent at de har tillit til Helsedirektoratets kostråd.

En av grunnene til dette er det kontinuerlige fokuset Helsedirektoratet har hatt på å formidle kostrådene på en enkel, inspirerende og gjennomførbar måte gjennom kommunikasjonssatsingen Små grep, stor forskjell. Vi oppfordrer folk til ikke å gå for hardt ut, men heller ta de små grepene i hverdagen. Det er de som har effekt på helsa over tid. Det er godt dokumentert at endringer man kan leve med over tid også gir resultater. Skippertaksdietter og ekstreme kurer fører ofte til raskt vekttap og like rask vektstigning. 

Merking av matvarer med Nøkkelhullet kan gjøre det enklere å ta sunnere valg når du handler. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvilke råd kan vi stole på?

Det stilles med jevne mellomrom spørsmål ved om de norske kostrådsanbefalingene er oppdatert på den siste forskningen. Tidvis kommer «krav» om å endre kostrådene i tråd med ny forskning som støtter opp om dietter som lavkarbo-, blodtype-, steinalder-, supermat- eller 5 – 2-diett, for å nevne noen. Det er forståelig at mange setter spørsmålstegn ved Helsedirektoratets kostråd når det dukker opp nye studier som kan vise til andre råd enn våre, og som underbygges av forskning. 

Kunnskap om sammenhengen mellom ernæring, kosthold og helse har vært i en rivende utvikling de seneste tiårene. I Pubmed publiseres det tusenvis av nye artikler årlig innen dette feltet. Kvaliteten på studiene varierer, men dersom man leter kan man alltid finne en studie som underbygger en hypotese eller en påstand. Og veldig mange av de rådene som omtales i media og i blogger er gjengivelser av enkeltstudier. Det kan være viktige og interessante funn, men de bør tas med en klype salt, da det kan være andre tilsvarende studier som har kommet frem til andre resultater, men som ikke omtales. 

Det er fortsatt mye vi ikke vet om sammenhengen mellom det vi spiser og helsen vår, så vi må være lydhøre for ny kunnskap. Helsedirektoratets kostråd bygger på en gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen om sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. De er basert på den siste tilgjengelige vitenskapelige dokumentasjonen i form av systematiske kunnskapsoppsummeringer, nasjonalt og internasjonalt. Rådene samsvarer med de Nordiske Næringsstoffanbefalingene (NNR 2012), med de aller fleste land sine kostrådsanbefalinger, samt Verdens helseorganisasjon (WHO), den europeiske helsemyndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Verdens kreftforskningsfond (WCRF). Anbefalingene revideres med jevne mellomrom – nettopp på bakgrunn av at det kommer ny forskning som kan gi grunnlag for å endre råd om matvarer eller enkelte næringsstoffer. Ingen enkeltstudie er nok til å endre anbefalingene. 

Det er verdt å merke seg at Helsedirektoratets kostråd gjelder for folk flest – ved sykdom og for grupper med spesielle behov må kostholdets sammensetning og mengden fysisk aktivitet tilpasses. Her har Helsedirektoratet egne retningslinjer og veiledere. 

Variasjon og helhet er viktigst

Ny forskning som frikjenner eller dømmer en matvare kan være vanskelig for folk å forholde seg til. Fra helsemyndighetshold pleier vi å si at det ikke finnes usunne matvarer, bare usunt kosthold. Det er kanskje litt satt på spissen, men det er sant. Litt sjokolade skader ikke, mye sjokolade kan være svært negativt. Og heller ikke brokkoli er sunt hvis det er det eneste man spiser. Når det dukker opp forskning som virker for god for å være sann – ja, da er den som regel det.

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Energibalanse er også viktig. Det er ikke bare én oppskrift som er riktig. Et sunt og variert kosthold kan settes sammen på veldig mange måter, og tilpasses egne preferanser, matvaretradisjoner/kultur og religion. 

Hovedbudskapet i Helsedirektoratets kostråd er altså helhet i kostholdet og energibalanse, og ikke hvilke enkeltmatvarer man spiser. Igjen kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen – enten grepene handler om å velge vann i stedet for brus når du er tørst eller ta trappene i stedet for heisen. Merking av matvarer med Nøkkelhullet kan gjøre det enklere å ta sunnere valg når du handler. Nøkkelhullmerkede matvarer har mer fiber og mindre mettet fett, salt og sukker enn tilsvarende matvarer uten Nøkkelhullet. Nordiske helsemyndighetene samarbeider om merkeordningen. Den 1. mars 2015 trådte nye, strengere kriterier i kraft. Fra høsten 2016 var alle produkter merket med Nøkkelhullet tilpasset de nye kriteriene. 

Det er et uttalt mål å senke sukker- og saltinnholdet i mat- og drikke. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stort helsepotensial i riktig kosthold

Kostholdet er viktig både for å fremme god helse og forebygge sykdom. 

Til tross for flere positive utviklingstrekk, har kostholdet i Norge fortsatt klare ernæringsmessige svakheter, som øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- karsykdommer og type 2-diabetes. Det er også forskjeller i valg av matvarer mellom kjønn, alder og i ulike sosiale lag. 

I følge det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease 2015) viser tallene fra Norge at usunt kosthold bidrar til flest tapte leveår. Komponentene i kostholdet som betyr mest, er lavt inntak av frukt, nøtter og frø, høyt saltinntak, lite grønnsaker, lite omega-3 fettsyrer, for mye bearbeidede kjøttprodukter, lite flerumettede fettsyrer og lite fullkorn- og fiberprodukter. 

Norge har sluttet opp om Verdens helseorganisasjons (WHO) globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse med mål om 25 prosent reduksjon av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kroniske lungesykdommer innen 2025. Dette videreføres til 30 prosent reduksjon innen 2030 i de nye globale bærekraftmålene. Et balansert og fullverdig kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer og gi flere gode leveår. Samtidig vil det kunne gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse.

Hva påvirker valgene våre?

Det er ikke bare råd og informasjon om kosthold som avgjør hva vi velger å spise. Pris, tilgjengelighet og utvalg er også viktig. Skal vi nå målene om å redusere ikke-smittsomme sykdommer og redusere sosial ulikhet i helse er det helt avgjørende at tiltak som fremmer et sunt kosthold i befolkningen når alle, og gjør det enklere å velge sunt. Det innebærer at de strukturelle tiltakene på tvers av sektorer vektlegges og prioriteres. 

Prisvirkemidler er mye benyttet i tobakks- og alkoholpolitikken med god effekt. De er også egnet til å påvirke befolkningens kosthold. Undersøkelser viser at avgifter på energirike matvarer kan ha effekt på både overvekt og risiko for kroniske sykdommer. Forskning viser også at avgifter synes å være mer effektive enn prisreduksjon, siden de fører til at storforbrukere av usunne matvarer reduserer forbruket av disse. I Norge har vi tre forskjellige særavgifter på sukkerholdige varer: Avgift på alkoholfrie drikkevarer, avgift på sjokolade- og sukkervarer og avgift på sukker. 

Lokalsamfunnet spiller også en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Ved å legge til rette for og stimulere til sunne levevaner der vi ferdes, som i barnehager, skoler, arbeidsliv og nærmiljø, kan vi bidra til å redusere sosiale forskjeller i levevaner. Gjennom folkehelseloven er kommunene forpliktet til å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og risikofaktorer for denne. Gjennom kommunale planer kan kommunen i stor grad påvirke hvordan lokalmiljøene utformes for å tilrettelegge for sunne valg og iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene.

Utfordringene kan ikke møtes i en sektor alene. Samarbeid på tvers er viktig. I 2015 signerte matbransjen, serveringsbransjen, myndighetene, forskere og interesseorganisasjoner en partnerskapsavtale for å få ned saltinntaket i befolkningen. Saltpartnerskapet har som målsetting å stimulere til at produsentene reduserer innholdet av salt i matvarer og servert mat, samt å øke bevisstheten om salt og helse i befolkningen. Som et første konkret prosjekt har bedrifter i felleskap utarbeidet mål for saltinnhold i ca. 100 matvarekategorier. 

I 2016 fulgte myndighetene opp og signerte en ny intensjonsavtale. Sammen med næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarebransjen har vi et felles mål om å redusere sukker, salt og mettet fett i mat og drikke og øke inntak av fisk, frukt, grønt og grove kornprodukter. Denne avtalen betyr at Norge nå ligger i front i denne formen for samarbeid mellom myndigheter og matvarebransje for å bedre folkehelse. Intensjonsavtalen omtales som unik i verdenssammenheng.

Mer forebygging i helsetjenesten

Noen trenger ekstra hjelp og støtte for å kunne gjøre positive endringer i kostholdet. Befolkningen har stor tillit til informasjon de får fra fastlegen og annet helsepersonell. Derfor er det viktig at helsepersonell motiverer, veileder og tilbyr hjelp til de som trenger denne ekstra drahjelpen. Som Den norske legeforening påpeker i sin rapport Pulsen opp for bedre helse er endring av levevaner en omfattende prosess som går over lang tid. Kompetanse på metoder for å motivere til og kommunisere om adferdsendring, vil gjøre det enklere for helsepersonell å ta opp spørsmål som gjelder kostholdsendringer og andre levevaner. Ofte er det behov for å kunne henvise videre. I nesten 60 prosent av kommunene står frisklivsansatte klare til å hjelpe personer med økt risiko for sykdom, eller som allerede har etablert sykdom, med å endre levevaner. Disse har også oversikt over hvilke lokale forebyggingstilbud som finnes i kommunen, i regi av frivillige og private aktører som også spiller en viktig rolle.