Folkehelseforeningen

– et redskap for bedre folkehelse

Vår tids helseutfordringer preges av globalisering, kommersialisering og medikalisering av helsetjenestene. Det er nødvendig å utvikle folkehelseallianser som involverer alle som jobber for samme sak, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Samfunnsmedisinsk engasjerte leger bør delta aktivt i dette samarbeidet.

Folkehelseforeningen ble stiftet i 1998 for å organisere enkeltpersoner og institusjoner som ønsker å bidra til å fremme et tverrfaglig folkehelsearbeid i Norge. Et annet motiv var å få Norge med i det europeiske og internasjonale nettverket av nasjonale folkehelseforeninger som er organisert i European Public Health Associations (EUPHA) og World Federation of Public Health Associations (WFPHA). En tredje viktig målsetting med Folkehelseforeningen var og er å bygge bro mellom forskning, utdanning, politikk og praksis, slik at kunnskap om effektive folkehelsetiltak skal kunne tilflyte det politiske og det praktiske feltet. Vårt motto er å skape «helsefremmende samhandling til beste for oss alle». Du er velkommen til å bli medlem i foreningen!

Historikk og internasjonalt samarbeid

1998: Norsk forening for samfunnshelse

Fra 1994 utviklet det seg et folkehelsenettverk i Europa der tverrfaglige foreninger fra de enkelte land ble godkjent som medlemsorganisasjoner i European Public Health Association (www.EUPHA.org). Etter få år var de fleste landene i Europa representert med medlemsorganisasjoner. Norge var imidlertid et av de få landene som ikke var med i nettverket. Noen få representanter fra Norge deltok i de årlige EUPHA-konferansene den første tiden, og det ble etter hvert interesse for at Norge burde komme med som medlem. Men de fleste samfunnsmedisinske foreningene i vårt land som kunne være aktuelle medlemsorganisasjoner, representerte kun én profesjon eller yrkesgruppe, og dette kvalifiserte ikke til medlemskap i EUPHA. Dette var bakgrunnen for at en tverrfaglig forening ble stiftet 15. april 1998 og da med navnet Norsk forening for samfunnshelse. Det norske medicinske Selskab (DnmS) bidro aktivt til annonsering og medlemsrekruttering. Etter kort tid fikk foreningen ca. 140 medlemmer hvorav mange leger i samfunnsmedisinske stillinger. Det første seminaret/konferansen foreningen arrangerte ble holdt i lokalene til DnmS i Drammensveien 44 i Oslo høsten 1998.

2003: Norsk forening for folkehelse

Et par år senere ble foreningen meldt inn i World Federation of Public Health Associations (www.WFPHA.org). Flere norske del takere ble aktive bidragsytere på både EUPHA- konferansene og på WFPHA sine Annual Meetings i Genève. Etter fem år skiftet den norske foreningen navn til Norsk forening for folkehelse – Norwegian Public Health Association (NOPHA) (www.folkehelseforeningen.no). Vår forening organiserte European Public Health Conference i Oslo i 2004 der det var 700 deltakere fra ca. 50 land. De viktigste tema og foredrag fra denne konferansen ble publisert i bokform med 72 folkehelseeksperter som bidragsytere (1). Det er vår erfaring at norske samfunnsmedisinere tidligere i liten grad deltok på internasjonale folkehelsekonferanser. Folkehelseforeningens kontakt med EUPHA-nettverket synes å ha bidratt til at flere samfunnsmedisinere i Norge har deltatt på European Public Health Conferences (EPH) som disse konferansene nå heter. Neste EPH arrangeres 1.–4. november 2017 i Stockholm. Temaet for årets konferanse er «Sustaining resilient and healthy communities», og fristen for innsending av abstracts er 1. mai 2017. Det oppfordres til presentasjon fra både vitenskapelige, praksisrelaterte, utdanningsrelaterte og politisk orienterte prosjekter.

At vi arrangerte denne store europeiske folkehelsekonferansen i 2004 var en stor inspirasjon til at vi året etter arrangerte den første to-dagers nasjonale folkehelsekonferansen på Voksenåsen i Oslo. En slik konferanse er arrangert hvert år siden, de seneste årene i samarbeid med Sunne kommuner (www.folkehelsekonferansen.no).

Visjon, formål og oppgaver

Folkehelseforeningens visjon er å bidra til å bedre folks helse, miljø og livskvalitet – lokalt, nasjonalt og globalt. Foreningen arbeider tverrfaglig og tverrsektorielt for en økt forståelse og interesse for forskning, utdanning, formidling, politikkutforming, forvaltning og praksis innen folkehelsearbeid og viktigheten av å bygge bro mellom disse for å oppnå bedre helse i befolkningen. Forskning bør i sterkere grad brukes som grunnlag for politikkutforming og praksis, og politikkutforming og praksis bør sette agendaen for forskningen. Samarbeidet mellom aktørene innen feltet må styrkes for å sette folkehelse på den politiske dagsorden, og det arbeider foreningen for å få til.

For tiden har foreningen ca. 200 medlemmer fordelt på institusjoner, personer, studenter og seniorer/pensjonister. Flere av disse er samfunnsmedisinere. Norsk samfunnsmedisinsk forening (Norsam) og Norsk arbeidsmedisinsk forening er institusjonsmedlemmer. I en nettopp gjennomført medlemsundersøkelse svarer halvparten at de er medlemmer i Folkehelseforeningen fordi de hører hjemme i dette fagfeltet. Dessuten svarer 20 prosent at det er for å gi sin stemme til å påvirke folkehelsepolitikken og 20 prosent at det er for å få rabatter på våre konferanser og billig tilgang til de to folkehelsetidsskriftene (se nedenfor).

Gunnar Tellnes var initiativtaker og tidligere styreleder i Norsk forening for folkehelse.

Vårt årsmøte velger styre og godkjenner arbeidsplaner og budsjetter. Foreningen er åpen for personer, organisasjoner, bedrifter og institusjoner som har interesse for forskning, utvikling, utdanning og praksis innenfor helsefremmende arbeid, forebygging, behandling og rehabilitering. Kontingenten for personlig medlemskap er for tiden 500 kroner, for institusjoner 1500 kroner og for studenter/seniorer 300 kroner. Da får man tilsendt/tilgang til European (EJPH) og Scandinavian Journal of Public Health (SJPH) og rabatter på de nasjonale og europeiske folkehelsekonferansene. NOPHA er for øvrig medeier av SJPH sammen med de andre nordiske folkehelseforeningene, for tiden med norsk redaktør og styreleder. Som medlem av EUPHA og WFPHA, har NOPHA mulighet til å påvirke det europeiske og internasjonale folkehelsearbeidet gjennom deltakelse i råd og utvalg i disse (2–3). For tiden er styreleder medlem av Policy Committee i WFPHA, og deltar aktivt i det årlige Governing Board i EUPHA. WFPHA har for øvrig nylig utarbeidet et «Global Charter for the Public’s Health – the public health system: role, functions, competencies and education requirements» (4).

Folkehelseforeningens tre hovedmål og aktiviteter innen disse

Mål 1: Møtested og brobygger

Folkehelseforeningen skal være et møtested og en brobygger mellom forskere, praktikere, de som utformer politikk og de som driver frivillig arbeid innen feltet. Eksempler på aktiviteter:

  • Årlig arrangeres den nasjonale folkehelsekonferansen, for tiden i samarbeid med Sunne kommuner. I 2017 vil den gjennomføres i Oslo mandag 23. og tirsdag 24. oktober. Det er vanligvis mellom 350 og 500 deltakere. I tillegg til samfunnsmedisinere og folkehelsekoordinatorer er en rekke andre profesjoner representert på konferansene, ikke minst fra kommunal sektor. Det er opprettet arkiv for de siste folkehelsekonferansene på nettsidene (www.folkehelsekonferansen.no). Tema fra de siste årene har vært:

    • Sosiale ulikheter i helse finnes også i Norge – hva oppnår vi?

    • Det nære friluftslivet

    • Lokalsamfunn for framtida – Samarbeid på tvers for helse og trivsel.

  • Det blir oppfordret til å sende inn abstracts til konferansene om forskning og praksis på folkehelsefeltet. Det beste abstractet i disse to kategoriene blir premiert med 10 000 kroner. Dette for å øke aktivitetene med å dokumentere god forskning og gode praktiske folkehelsetiltak.

  • Dagsseminar: Det arrangeres også hvert år et til to dagsseminarer over utvalgte tema.

  • En «folkehelsehub» er etablert i samarbeid med Sunne kommuner, Frivillighet Norge, Oppegård kommune og Helsedirektoratet. Dette er en uformell møteplass etter jobb for unge mennesker som jobber med eller for folkehelse. Det er vanligvis ca. 50 personer til stede.

  • Det er etablert tre faggrupper: arbeidshelse, minoritetshelse og internasjonal helse. Andre opprettes etter behov og ønske.

  • Vi har inngått en partnerskapsavtale med Sunne kommuner for sammen å jobbe aktivt for å spre kunnskap om effektivt helsefremmende og forebyggende arbeid til kommuner, fylkeskommuner, private aktører og institusjoner på nasjonalt nivå.

  • Det er inngått en samarbeidsavtale med Norsk nettverk for forskning og utdanning på helsefremming for å styrke bevissthet rundt forskning og utdanning om helsefremming ved universiteter og høgskoler, og i samfunnet generelt i Norge.

Mål 2: Forståelse for folkehelseperspektivet

Folkehelseforeningen skal bidra til økt forståelse lokalt, nasjonalt og globalt for folkehelseperspektivet innen forskning, utdanning, formidling og forvaltning. Eksempler på aktiviteter:

  • Gjennom abonnement på tidsskriftene Scandinavian Journal of Public Health (SJPH) og European Journal of Public Health (EJPH) formidler Folkehelseforeningen ny forskning innen de aktuelle fagområder til medlemmene.

  • Bidra til å spre gode eksempler på konkret folkehelsearbeid i kommunene gjennom folkehelsekonferansen og foreningens nettside.

  • I forbindelse med Folkehelsekonferansen 2015 ble det utarbeidet et 20 siders bilag «Sammen om folkehelsa» til Dagens Næringsliv i samarbeid med Sunne kommuner (5). Halvparten var redaksjonelt stoff og halvparten annonser. Det ble finansiert av annonseinntekter.

  • Sammen med Nasjonalt nettverk for helsefremming, som ble opprettet i 2010, er det utarbeidet forslag til kjernekompetanseområder for mastergradene i folkehelsevitenskap (MPH) og i helsefremmende arbeid (6). Dette nettverket vil forøvrig i årene framover ledes fra Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU med professor Geir Arild Espnes som leder.

  • I samarbeid med Sunne kommuner og finansiert av Helsedirektoratet ble det utarbeidet en publikasjon om «Folkehelse på tvers» på ca. 50 sider i 2012 (7). Denne reflekterer den nye Folkehelselovens intensjon om å arbeide for bedret folkehelse på tvers av forvaltningsområdene. I publikasjonen ble også presentert tiltak som erfaringsmessig virker godt, de fleste tatt fra bidrag på Folkehelsekonferansen i 2011.

  • Fra kunnskap til handling: Søke å påvirke mer tiltaksforskning i folkehelse i samarbeid med NOPHAs medlemmer av forskere som er veiledere for praktikere.

Mål 3: Drivkraft for folkehelse

Folkehelseforeningen skal, i samarbeid med andre organisasjoner og institusjoner innen folkehelsefeltet, være en drivkraft for å sette folkehelse på den politiske dagsorden. Eksempler på aktiviteter:

  • Bidra i politikkutforming på folkehelseområdet ved å påvirke programarbeidet til de politiske partiene i sammenheng med Stortingsvalget 2017. Det ble høsten 2016 sendt en oppsummering av viktige politikkpunkter til alle politiske partier med ønske om at de innarbeides i partiprogrammene.

  • Innspill er gitt til de to siste folkehelsemeldingene.

  • Innspill er gitt til Stortingets helsekomite om hva som er viktig å følge opp i den siste folkehelsemeldingen (8).

  • Innspill er gitt til Helse- og omsorgsdepartementet før WHO helseforsamling i Geneve de to siste årene.

  • Det samarbeides med Sunne kommuner om å opprette en nasjonal folkehelseallianse, hvor organisasjoner innen folkehelse kan møtes og snakke med én stemme, for dermed å sette folkehelsearbeid sterkere på den politiske dagsorden. Målsettingen er å opprette en nasjonal folkehelseallianse på Folkehelsekonferansen til høsten.

Avsluttende kommentar

Erfaringer med Folkehelseforeningens årlige seminarer og konferanser i Norge, og vårt aktive samarbeid med EUPHA og WFPHA understreker betydningen av tverrfaglig samarbeid for å nå helsepolitiske mål. Dessverre har andelen kommuneoverleger og andre samfunnsmedisinere avtatt blant foreningens medlemmer i de senere år, mens andre yrkesgrupper i økende grad ønsker å delta på den årlige Folkehelsekonferansen, som nå er blitt den største samlingsarenaen for de som driver med folkehelsearbeid her i landet. Det er derfor et ønske at flere samfunnsmedisinere og arbeidsmedisinere blir medlemmer i Folkehelseforeningen, og bidrar til felles innsats for å påvirke politikkutformingen i Norge og Europa (9, 10). Medlem kan man bli ved å gå inn på foreningens nettsider (www.folkehelseforeningen.no). Som enkeltmedlem får man også «gratis» abonnement på SJPH og EJPH, som ellers koster ca. 8000 kroner i året.

Vår tids helseutfordringer preges av globalisering, kommersialisering og medikalisering av helsetjenestene; foruten store konsekvenser av klimaendringer, migrasjon og flyktningkriser. Dette preger media og nyheter hver dag. Folkehelseutfordringene er derfor mange og av tidligere ukjent karakter, blant annet på grunn av økende terrorisme som skaper angst og uro verden over. Dette er et varsel som bør vekke alle norske samfunnsmedisinere til nytenkning og aktiv innsats både i Norge og globalt. Vi må samarbeide på tvers av etater og interdisiplinært. Folkehelseallianser som involverer alle som jobber for samme sak, både lokalt, regionalt og nasjonalt kan derfor med fordel utvikles her i landet. Samfunnsmedisinsk engasjerte leger bør delta aktivt i dette samarbeidet. Folkehelseforeningen og Sunne kommuner vil bidra organisatorisk til at slikt samarbeid kan bli en realitet også her i landet.

Vårt motto må være å skape «Helsefremmende samhandling» til beste for oss alle (10).

Referanser

  1. Tellnes G, ed. Urbanisation and health – New challenges in health promotion and prevention. Oslo: Oslo Academic Press (Unipub forlag), 2005.

  2. http://tellnes.info/wp-content/uploads/2009/04/Urbhealth-info-pdf.pdf (Hentet 16.1.2017),

  3. Saelan H, Allebeck P, Magnusson G, Suominen S, Tellnes G. New name, new format, new editors – Our thanks to the outgoing team. Scand J Public Health 2000;28:1.

  4. Lomazzi M. A Global Charter for the Public’s Health – the public health system: role, functions, competencies and education requirements. Eur J Public Health 2016; 26: 210–212.

  5. Sammen om folkehelsa. Bilag til Dagens Næringsliv oktober 2015. https://issuu.com/cmediascandinavia/docs/skf_2015_web (Hentet 17.1.17).

  6. Kjernekompetanseområder for MPH og MHP. http://www.folkehelseforeningen.no/index.php/nyheter-og-nyhetsarkiv/47-forslag-til-kjernekompetanseomrader-for-mph-og-mhp (Hentet 16.1.2017).

  7. Folkehelseforeningen og Sunne kommuner. Folkehelse på tvers. 2012. http://www.forebygging.no/Rapporter-og-undersokelser/Temarapporter/Rapporter-20082010/Folkehelse-pa-tvers-Rapport-fra-Folkehelseforeningen-Helsedirektoratet-og-Sunne-Kommuner-2012/ (Hentet 17.1.17).

  8. http://www.folkehelseforeningen.no/index.php/nyheter-og-nyhetsarkiv/73-folkehelseforeningen-har-vaert-i-stortingets-helse-og-sosialkomite (Hentet 17.1.17).

  9. Tellnes G. The tsunamis put injuries prevention on the public health agenda. (President’s column) Eur J Public Health 2005; 15: 219.

  10. Tellnes G. Health Promotion in the local communities. (President’s column) Eur J Public Health 2005; 15:331. DOI: http://dx.doi.org/10.1093/eurpub/cki147

  11. Tellnes G (red.). Helsefremmende samhandling – Natur og kultur som folkehelse. Bergen: Fagbokforlaget, 2017.