Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (HPH) er et profesjonelt faglig nettverk for samarbeid mellom syke-hus og helsetjenester for satsing og utvikling av helsefremmende arbeid. Nettverkets formål er å støtte sine medlemmer til å styrke og utvikle sin innsats og ansvar innenfor folkehelsearbeidet slik at individets og befolkningens helse kan bedres til beste for den enkelte, familier, grupper og samfunn.

WHO definerer helse som en tilstand av komplett fysisk, mental og sosial velvære, og det spesifiseres at en med begrepet ‘helse’ ikke bare mener fravær av sykdom. Denne definisjonen utdypes gjennom Ottawa-charteret hvor det påpekes at helsefremmende arbeid handler om den prosess som gjør mennesker i stand til å bedre og bevare sin helse:

«God helse er et positivt begrep som legger vekt på sosiale og personlige så vel som fysiske ressurser» (1).

Ottawa-charteret sier at helse skapes og leves av mennesker i de settinger de lever sine liv i, hvor de lærer, arbeider, leker og elsker. Nettopp fordi en snakker om mennesket som helhet og i samspill med sine omgivelser, blir helsefremmende arbeid ikke bare helsesektorens oppgave. Helsefremmende arbeid er en samfunnsoppgave og et tverrfaglig arbeid.

Helsefremmende tiltak handler i følge Ottawa-charteret om å bygge en sunn helsepolitikk, å skape et støttende miljø, å styrke lokalmiljøets muligheter for handling, å utvikle personlige ferdigheter og å tilpasse helsetjenesten.

«Helse blir skapt ved å vise omsorg for seg selv og andre, ved å være i stand til å ta avgjørelser og ha styring over sitt liv, og ved å sikre at de samfunn en lever i skaper betingelser som gir mulighet for god helse for alle» (1).

Dette er prinsipper som for så vidt ikke er ukjente i en norsk kontekst. I sin omtale av Folkehelseloven (2) skriver Helsedirektoratet:

«Prinsippet om å fremme folkehelse i alle sektorer («helse i alt vi gjør») gjelder for kommune, fylkeskommune og stat».

Lovens § 3 b lyder:

«…folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen» (3).

Når den kom var Folkehelseloven med på å løfte ansvaret for folkehelsen fra et anliggende bare for kommunehelsetjenesten til å være sektorovergripende i kommunene.

Setting-perspektivet

Hva da med helsefremmende arbeid i spesialisthelsetjenesten? Hører fokuset hjemme der? Til tross for at Folkehelseloven påpeker at en skal fremme folkehelse i alle sektorer gjennom «helse i alt vi gjør», så får de som jobber med helsefremmende arbeid i spesialisthelsetjenesten stadig høre fra kolleger, både i og utenfor spesialisthelsetjenesten, at helsefremmende arbeid hører hjemme i førstelinja. WHO har uttalt at helsefremmende og forbyggende arbeid er et av de viktigste bidragene til kvalitet i pasientbehandlingen på sykehus sammen med blant annet pasientsikkerhet. I samarbeid med HPH utarbeidet de en manual for implementering av helsefremmende og forebyggende arbeid i sykehus (4). Manualen består av fem standarder:

  1. Ledelse

  2. Vurdering av pasienter

  3. Pasientinformasjon og intervensjon

  4. Helsefremmende arbeidsplass

  5. Kontinuitet og samhandling

Norsk HPH jobber for å fremme vektlegging av at hver aktør tar sin rolle på alvor i dette viktige arbeidet.

The International Network of Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) ble initiert av WHO sitt regionale kontor i Europa på tidlig nittitall (5) og var ett av flere initiativer fra WHO med et setting-perspektiv’ (andre eksempler er Health Promoting Cities, Health Promoting Schools Health Promoting Universities etc). Utgangspunktet for initiativet var å få sykehusene til å se sin rolle i det helsefremmende arbeidet og gå fra en patogenetisk tilnærming til en mer salutogen forståelse. Helsefremmende arbeid skal således være en del av kjernevirksomheten og ikke et «add on». I 2008 gikk nettverket fra å være forbeholdt sykehus til å omfatte også andre deler av helsetjenesten, nettopp fordi en så viktigheten av ikke å tenke i siloer. Medlemmene arbeider for å skape en helsefremmende kultur i sin organisasjon. Setting-perspektivet tar høyde for settingen hvor mennesker lever, lærer, jobber og benytter seg av ulike tjenester (6). Samtidig som en anerkjenner at helsefremmende arbeid ikke hører til helsetjenesten alene, peker en på at helsetjenesten også er en setting i mange menneskers liv. Det er fire fokus i HPH nettverket: å fremme pasienters og pårørendes helse, å fremme ansattes helse, å endre organisasjonen til å bli en helsefremmende setting og å fremme helse for befolkningen i nærområdet organisasjonen befinner seg i (7).

Helsefremmende arbeid på dagsorden

Noen mennesker har korte møter med oss, men en økende andel mennesker lever med kroniske sykdommer eller utfordringer knyttet til sin mentale helse (8) og skal ha oss med på en lengre del av veien gjennom sitt liv. «Helsesektoren alene kan ikke skape store endringer i helseadferd, men den kan spille en viktig rolle i å identifisere helseutfordringer og sette samfunnets og politikernes fokus på dem» (6). HPH mener at helsepersonell på alle nivåer i sine møter med pasienter og deres pårørende har en unik mulighet til å sette helsefremmende arbeid på agendaen. Så hvordan kan vi sammen på hver våre måter, på hver våre arenaer og med hver våre roller jobbe for å utfylle hverandre i det helsefremmende arbeidet til beste for de mennesker vi møter?

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen ble innført i 2012. Helsedirektoratet skriver på sine sider:

«Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre.(…) Man skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker» (9).

Riksrevisjonen lanserte i januar 2016 Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen (10). Riksrevisjonen påpeker blant annet at verken sykehusene eller kommunene mener de mottar den informasjon de trenger fra hverandre for å legge til rette for god behandling, og konkluderer med at kvaliteten på informasjonen som utveksles må bli bedre. De anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å se på tiltak som bedrer samarbeidet mellom de to nivåene – med spesielt fokus på dem med behov for sammensatte tjenester. Dette viser altså at vi ennå har et sort forbedringspotensial i å snakke med hverandre og å få innsikt i hverandres forståelse av hvilken informasjon som er viktig. HPH standard 2 Vurdering av pasienter, standard 3 Pasientinformasjon og intervensjon og 5 om kontinuitet og samhandling kan bidra til å skape en felles forståelse og beskrivelse av hva som er viktige forhold. Slike avklaringer av sentrale kriterier kan blant annet være avgjørende i forhold til samhandling om pasienters innleggelser og utskrivelser slik at reinnleggelser kan unngås så langt det er mulig.

Norsk Pasientskadeerstatning

Norsk HPHs nasjonale koordinator Ida Bukholm påpeker at ved å analysere sakene i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) kan en se at mange av skadene skyldes kommunikasjonssvikt på flere nivåer. I tillegg er mangel på involvering av pasientene et problem. Internasjonalt mener man at mangelfull hjelp fra helsetjenesten når det gjelder forebygging av sykdom som pasienten kommer inn med (for eksempel kreft eller hjerte-kar-sykdom) også er å regne som en pasientskade. Det er liten tvil om at dette også vil gjelde Norge i fremtiden. Informasjon, veiledning og kommunikasjon om helse er kjerneelementer i arbeidet med pasientsikkerhet (1). Dessuten er fokus på ansattes helse og arbeidsmiljø også en viktig del av pasientsikkerhetsarbeidet. Har ikke ansatte det bra på jobben, får ikke pasientene gode tjenester heller, noe flere studier viser. Ut i fra NPE-materialet ser vi at det er samme type skader som går igjen. Det vil altså si at vi ikke har gode verktøy for å lære av egne feil.

Verdien av å delta i HPH

Formålet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implementering av helsefremmende og forebyggende arbeid i sykehus og helsetjenester. Verdien av å delta i HPH er å få del i et stort internasjonalt nettverk hvor deling av kunnskap, ideer og utvikling både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt står sentralt. Arbeidet skjer gjennom nyhetsbrev, konferanser, nettsider, seminarer og internasjonale og nasjonale arbeidsgrupper. Det er også utarbeidet håndbøker for helsefremmende arbeid på ulike områder som for eksempel helsefremmende arbeidsplass (11), barns rettigheter (12), likeverdige helsetjenester (13). Vår metodeutvikler Karen Therese Sulheim Haugstvedt har siden 2000 utviklet forskningsbasert metodikk («SAVE: Self-Awareness through Values and Emotions») for hvordan individer med ulike langvarige helseutfordringer kan styrkes til å ta vare på seg selv, delta aktivt og leve et bedre liv på tvers av diagnose, alder, kjønn og kultur. Det handler om å gjøre noe som gir mening for deg.

«Act-Belong-Commit»

Norsk HPH har akkurat inngått en spennende avtale med «Act-Belong-Commit» (ABC) (14), et helsefremmende program utviklet av Mentally Healthy Western Australia ved Curtin University i Perth. Det er en evidensbasert kampanje som ble utviklet gjennom forskning hvor man så på folks oppfatninger om mental helse og hva de selv mente fremmet mental helse. ABC-programmet er også tilpasset i Danmark av Statens Institut for Folkesundhed. Målet er å «bedre folks mentale helse og velvære ved å styrke individuell motstandsdyktighet og å bygge samhørighet i lokalsamfunnet». Videre oppmuntrer ABC mennesker til å bli mer proaktive for å styrke sin mentale helse. Her vil lokal oversikt og engasjement for mulige aktiviteter, fellesskap og meningsfullt initiativ være avgjørende for et folkehelseløft innen mental helse, både når det gjelder den enkelte og lokalbefolkningen. Dette gir et stort potensial for verdifullt samarbeid mellom ulike aktører innen spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, andre aktører i kommunen og det frivillige. Budskapet er enkelt:

  • A (ACT) – Gjør noe aktivt, delta på ulike måter og områder (fysisk, sosialt, mentalt og spirituelt);

  • B (BELONG) – Gjør noe sammen med noen, som å pleie ulike relasjoner (venner og familie, tidligere grupper eller nye klubber og arrangementer)

  • C (COMMIT) – Gjør noe som gir mening; engasjer deg, sett deg et mål (i en hobby, en god sak, frivillig arbeid, lære noe nytt).

Vi i Norsk HPH ønsker nye medlemmer velkommen. For mer informasjon, gå til: www.norskhph.no eller ta kontakt: norskhph@ahus.no

Referanser

  1. World Health Organization, The Ottawa Charter for Health Promotion (1986) http://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/.

  2. Helsedirektoratet webside Folkehelseloven https://helsedirektoratet.no/lover/folkehelseloven (01.02.17).

  3. Helse og omsorgsdepartementet Folkehelseloven (2011) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011 – 06 – 24 – 29.

  4. Gröne O. (red) Implementering av helsefremmende og forebyggende arbeid i sykehus: Manual og selvevalueringsskjema, World Health Organization (2006), norsk oversettelse (2011) http://norskhph.no/wp/wp-content/uploads/2014/11/2014_Manual-og-selvevalueringsskjema-Norsk.pdf.

  5. Pelikan JM., Gröne O., Svane JK The International HPH Network – A short history of two decades of development, Clinical Health Promotion – Research and Best Practice for patients, staff and community (2011) http://clinhp.org/ifile/Vol1_Issue1_p32_36.pdf.

  6. World Health Organization, The International Network of Health Promoting Hospitals and Health Services: Integrating health promotion into hospitals and health services Concept, framework and organization (2007) http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0009/99801/E90777.pdf.

  7. Groene, O. Health promotion in hospitals – From principles to implementation i Health promotion in hospitals: Evidence and quality management World Health Organization (2005) http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0008/99827/E86220.pdf

  8. World Health Organization Health Regional Office for Europe, 2020 A European policy framework and strategy for the 21st century (2013) http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0011/199532/Health2020-Long.pdf.

  9. Helsedirektoratets nettside, Samhandlingsreformen https://helsedirektoratet.no/samhandlingsreformen (01.02.17).

  10. Riksrevisjonens nettside, Pressemelding samhandlingsreformen https://www.riksrevisjonen.no/presserom/Pressemeldinger/Sider/Samhandlingsreformen.aspx (01.02.17).

  11. Agence de la santé et des services sociaux de Montréal, Veileder for helsefremmede arbeidsplasser i helseinstitusjoner (2011) norsk oversettelse (2013) http://norskhph.no/wp/wp-content/uploads/2014/11/HPH-veileder-for-helsefremmende-arbeidsplasser-i-helseinstitusjoner.pdf.

  12. HPH Task Force on Health Promotion for Children and Adolescents in and by Hospitals and Health Services, Barns rettigheter i sykehus og helsetjenester. Håndbok og verktøy for evaluering og forbedring (2012) norsk oversettelse (2014). http://norskhph.no/wp/wp-content/uploads/2016/09/HPH_haprosentCCprosent8Andbok.pdf.

  13. HPH Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Healthcare, Standarder for likeverdige helsetjenester for migranter og andre sårbare grupper. Pilotimplementering (2014) http://norskhph.no/wp/wp-content/uploads/2014/11/SelvevalueringsverktprosentC3prosentB8y-Pilotimplementering.pdf.

  14. Mentally Healthy Western Australia, nettside ABC http://www.actbelongcommit.org.au/.