Én innbygger – én journal

«Én innbygger – én journal» er navnet på arbeidet som skal lede frem til en nasjonal løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon. Løsningen skal gi innbyggere og helsepersonell en samlet og sikker tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, og legge til rette for effektiv samhandling på tvers av ulike aktører slik at pasienter og pårørende kan oppleve en mer koordinert helse- og omsorgstjeneste.

Innbyggere og helsepersonell skal få hjelp til å gjøre gode valg gjennom relevant kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte. I tillegg skal data gjøres tilgjengelig for kvalitetsforbedring, styring og ledelse, helseanalyse, forskning og beredskap. Mens Kjernejournal, ved å samle noen av pasienters viktigste helseopplysninger, er et viktig supplement til dagens mange pasientjournalløsninger, skal løsningen fra arbeidet med «Én innbygger – én journal» bli helsepersonells primære arbeidsverktøy for pasientjournal og pasientadministrasjon og erstatte mange av dagens løsninger.

Personvern og informasjonssikkerhet er grunnleggende hensyn som må ivaretas. Helsepersonell skal kun ha tilgang til helseopplysninger ved tjenstlig behov, og det blir viktig å finne en god løsning for tilgangsstyring og kontroll som beskytter helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Dette vil være et prioritert tema i det videre planleggingsarbeidet.

Med utgangspunkt i Stortingsmeldingen Én innbygger – én journal

Utgangspunktet for arbeidet er Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal som kom høsten 2012. Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede hvordan disse målene kan realiseres. Arbeidet ble utført i perioden mars 2014 til desember 2015, i tett samarbeid med sektoren og med stort bidrag fra spesialisthelsetjenesten, kommunesektoren, utøvende helsepersonell, nasjonale helsemyndigheter og pasient- og brukerforeninger. I forbindelse med opprettelsen av Direktoratet for e-helse i januar 2016, ble de to direktoratenes innstilling levert til Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningens dokumenter er tilgjengelig på ehelse.no.

Det helsepolitiske ambisjonsnivået for pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesten som er kommunisert i stortingsmeldinger de siste årene (Meld. St. 10 og 29 (2012–2013), Meld. St. 19, 26 og 28 (2014–2015) og Meld. St. 11 (2015–2016)) forutsetter høy grad av realisering av målene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Regjeringen har i Meld. St. 27 (2015 – 2016) (Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet) satt som mål å bruke digitalisering for å oppnå en mer brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning. Regjeringen vil øke bruken av felles IKT-løsninger på tvers av aktørene og nivåene i helse- og omsorgssektoren. Styrings- og finansieringsmodeller som kan understøtte utviklingen skal prøves ut. Det er viktig at både kommunene og helseforetakene bygger opp kompetanse og får erfaring med statlig-kommunalt samarbeid og styringsmodeller. Regjeringen vil ha sterkere styring og samordning der oppgaveutførelsen involverer flere virksomheter eller går på tvers av forvaltningsnivåer eller sektorer. For oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, skal de statlige virksomhetene ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte.

Utviklingsretning med start i kommunene

Realiseringen av «Én innbygger – én journal» er omfattende og vil gå over mange år. Første løsninger kan være tilgjengelig 2021/2022, men må ha et perspektiv for varighet frem til om lag 2040. I denne perioden vil helse- og omsorgssektoren gjennomgå mange endringer innen helsefaglig utvikling, mål, styring, organisering og aktørbilde. Teknologien vil tilsvarende gjennomgå store endringer og gi nye muligheter. Denne utviklingen, sammenholdt med pågående og planlagte investeringer, gjorde at utredningen ikke innstilte på valg av ett konseptalternativ i tradisjonell forstand, men en utviklingsretning.

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet var at en felles, nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger – én journal», og at en felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Mange av de kommunale løsningene for pasientjournal og pasientadministrasjon er over ti år gamle og har vesentlige funksjonelle mangler. Mangelfull kapasitet og kompetanse samt dagens leverandørmarked, gjør det utfordrende for kommunene enkeltvis å foreta relativt store investeringer for å dekke behovene. I sammenheng med store, pågående digitaliseringsprosjekter i alle de fire regionale helseforetakene, ble anbefalingen derfor å sette startpunktet i kommunesektoren. Pågående oppgraderinger av EPJ-løsninger i spesialisthelsetjenesten vil gjøre det mulig å etablere tettere samhandling med en ny nasjonal løsning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten enn i dag.

Allmennlegenes EPJ-systemer har i dag jevnt over høyere brukertilfredshet enn EPJ-systemer i andre deler av helse- og omsorgstjenesten, men støtter ikke samhandling med resten av tjenesten og helhetlige pasientforløp på en tilfredsstillende måte. I april i år offentliggjorde WONCA Policy Statement on eHealth 2016. De mål som her beskrives for allmennlegers IT-verktøy er langt på vei sammenfallende med målene i utredningen Én innbygger – én journal. Ingen av de eksisterende EPJ-systemene i Norge møter de krav og forventninger som stilles her, blant annet når det gjelder støtte til helhetlige pasientforløp og økt samhandling, samt å være verktøy for kunnskapsstøtte og avansert beslutningsstøtte og å bidra til økt pasientsikkerhet, pasientmedvirkning, autonomi og pasientinformasjon. I dokumentet fra WONCA legges det vekt på at utvikling av ny og bedre EPJ-funksjonalitet må skje i nært samarbeid med klinikere.

Fastlegene er organisatorisk en del av kommunehelsetjenesten, men samhandler mer med spesialisthelsetjenesten enn med kommunehelsetjenesten forøvrig. I det videre arbeidet med «Én innbygger – én journal» må det ses nærmere på hvordan fastlegenes behov for en god IT-løsning best kan ivaretas.

Regjeringen ga i juni 2016 sin tilslutning til det anbefalte målbildet og ga samtidig Direktoratet for e-helse i oppdrag å utarbeide et beslutningsunderlag for innføring av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Dette arbeidet gjennomføres nå under ledelse av Direktoratet for e-helse og med aktiv deltakelse fra nasjonale fagmyndigheter, kommuner, spesialisthelsetjenesten og pasient-/brukerorganisasjoner. Med forutsetning om finansiering er foreløpig plan å starte en anskaffelse for felles kommunal løsning andre halvår 2018. RHF-ene skal delta i dette arbeidet for å sikre en god samhandling mellom tjenestenivåene i den nye løsningen.

Samarbeid med Helseplattformen i Midt-Norge

Det nasjonale arbeidet med «Én innbygger – én journal» samarbeider nå tett med det pågående programmet Helseplattformen i Midt-Norge. Gjennom Helseplattformen har kommunene og helseforetakene i regionen ambisjon om å realisere en fellesløsning for pasientjournal og pasientadministrasjon. Behovene, kravene og effektene som Midt-Norge ønsker å oppnå gjennom Helseplattformen er i tråd med det anbefalte langsiktige nasjonale målbildet foreslått i utredningen av «Én innbygger – én journal». Tiltaket i Midt-Norge representerer derfor en mulighet for en begrenset geografisk utprøving av det langsiktige nasjonale målbildet og et mulig startpunkt for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Helseplattformen kan eventuelt også skape et nytt mulighetsrom for de andre regionale helseforetakene.

Regjeringen har besluttet at Helseplattformen skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger – én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Direktoratet for e-helse er bedt om å bistå og samarbeide med Helseplattformen, og den nasjonale planleggingen av realisering av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste skal basere seg på erfaringer fra Helseplattformen.

Helse Midt-Norge RHF kunngjorde 29. august i år en konkurranse om ny regional løsning for elektronisk pasientjournal i Midt-Norge i samarbeid med kommunene i regionen. Anskaffelsen skal gjennomføres ved bruk av konkurransepreget dialog med mål om å signere kontrakt i februar 2019 og realisere første trinn av innføringen i 2021. Helse Midt-Norge RHF har fått i oppdrag å sikre nasjonal representasjon i Helseplattformens programorganisasjon.

Behov for nasjonale avklaringer og beslutninger

Enkelte tema har spesielt stor betydning for den nasjonale utviklingsretningen og vil kunne kreve særskilt behandling og eventuelle avklaringer eller beslutninger på nasjonalt nivå. Eksempel på tema kan være helsefaglig standardisering, vurdering av nasjonal leverandørfunksjon, krav til samhandling/interoperabilitet mellom ulike systemer, samt hvordan den felles kommunale løsningen skal avgrenses og integreres mot øvrige kommunale tjenester og saksbehandling. Direktoratet for e-helse og Helseplattformen skal i fellesskap lage en plan for håndtering av slike tema.