Verdens dårligste kosthold

Jeg ser ikke mye på TV, bortsett fra nyheter og spesielt værmeldingen. Værmeldingen er viktig for oss som bor i værharde strøk, og om jeg ikke har tid til å se hele Dagsrevyen, så skal jeg i alle fall ha med meg den. I starten av januar dukket det rett etter værmeldingen opp et TV-program som fanget min interesse, «World’s best diet» var tittelen. En britisk dokumentar hvor man ved hjelp av kostholdseksperter og leger hadde rangert kostholdet i femti land. Kanskje ikke forskningsbaserte resultater, men likevel spennende nok til at jeg ble sittende.

Programmet startet med det landet som kom dårligst ut av de femti: Marshall-øyene. Årsaken til det dårlige kostholdet skal være amerikanernes opphold der under andre verdenskrig, med okkuperte områder og atomprøvespregninger. Dette ødela næringsgrunnlaget for lokalbefolkningen og mulighetene for jordbruk og fiske. Det medførte en overgang til hermetikk og langreist usunn mat fra USA. Befolkningen har fortsatt med det samme kostholdet, da et sunnere kosthold med frukt og grønnsaker er mye dyrere. Dette har resultert i overvekt, diabetes og andre livsstilssykdommer. Marshalløyene har nå den høyeste dødeligheten av diabetes i verden.

Russland kom på 49. plass, med høyt inntak av vodka som en av hovedårsakene. Dette fører til høy dødelighet, spesielt blant menn. På 44. plass finner man Mexico, med et stort forbruk av mettet fett og sukker. Det gjorde inntrykk å se vognene med brus og søtsaker som sto på rekke og rad utenfor skolegårdene. Resultatet er overvekt og elendig tannstatus i ung alder. USA er ikke stort bedre enn Mexico, på 43. plass, og president Nixon får skylda for dette med sin oppfordring til masseproduksjon av billig mat og raffinerte karbohydrater.

Det som fascinerte meg mest med dette TV-programmet var årsaksforklaringene på hvorfor kostholdet er så dårlig i de landene som kom verst ut. Det finnes stort sett alltid forklaringer på hvorfor enkeltmennesket eller en hel befolkning endrer adferd som påvirker helsen i positiv eller negativ retning. Det er lenge siden andre verdenskrig, siden Nixon regjerte og siden vodkaen gjorde sitt inntog i Russland, likevel er det ingen som har klart å snu den negative utviklingen i helsetilstanden hos befolkningen på Marshalløyene, hos unge menn i Russland og hos deler av befolkningen i USA. Det gir noe å tenke på. At jeg rett etter jordskjelvet i Nepal våren 2015 kunne kjøpe både Coca Cola og øl, men ikke vann og mat, i avsides-liggende strøk i fjellene var også en tankevekker. Hvem er det egentlig som bestemmer hva verdens befolkning skal spise og drikke? Hvor råder tilfeldighetene og hvor er det en plan? Og hvorfor er det så vanskelig å rette opp det som går galt og fører til sykdom?

Del to av dette TV-programmet, hvor Norge kom på sjette og Italia på andre plass, og hvor fersk fisk og dagligvarer av høy kvalitet sendte Island til topps med verdens beste kosthold, fikk jeg ikke sett. Men det er ikke overraskende at alle de skandinaviske landene kom høyt opp i rangeringen. Vi skårer høyt på økonomi og utdanning. Sosioøkonomisk status og helse henger sammen, med utdanning som den faktoren som har sterkest sammenheng med helseadferd. Når utdanningsnivået øker, blir helsetilstanden bedre. Vi har likevel problemer med livsstilssykdommer, vi også. Velstandssamfunnet vårt gir både helse og sykdom, men muligheten for bedre helse med enkle grep – både i stor og liten målestokk – er en reell mulighet i vår del av verden.

Ny nasjonal retningslinje for diabetesbehandlingen er nettopp vedtatt, og i dette nummeret av Utposten har vi publisert de nye flytskjemaene i diabetesbehandlingen. Viktigheten ikke bare av å forebygge, men også behandle diabetes type II på best mulig måte, kan ikke påpekes for ofte. Der har allmennleger og samfunnsmedisinere en viktig rolle. Det gjelder en stor pasientgruppe, og systematikken i behandling og oppfølging av pasientene er ikke så komplisert, spesielt ikke når det finnes gode retningslinjer og flytskjemaer. I denne utgaven har vi også en artikkel om legemidler ved røykeavvenning. Antall dagligrøykere går stadig nedover, men det er fortsatt for høyt, og fastlegen har en unik mulighet til å oppmuntre til røykeslutt. Med disse artiklene i årets første Utposten vil vi prøve å bidra til å påvirke helsetilstanden i befolkningen i positiv retning. Vi sender dere også med Karsten Kehlet på en reise til Kokosøyene, ikke bare på grunn av spennende distriktsmedisinske forhold og vakre strender, men fordi livsstilssykdommene også der gjør sitt inntog. Overgangen til et nytt år bør alltid gi tid til ettertanke og nye muligheter for handling.

Ta vare på helsa i 2017!