Akuttmedisinsk trening i Alta

Akuttmedisinsk trening i MAGNUS l:IJ ORT OAH L • Ph.d-stipendiat Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uit Norges arktiske uni1versitet og allmen7ge i s_pesialisrling,Alta kornmun. Ved Alta legevakt trener vi på akuttmedisin en dag hver måned (Kommune-BEST). Treningen foregår tverrfaglig og omfatter teori, ferdighetstrening og simulering. Hensikten er å sikre god behandling av kritisk syke og hardt skadde pasienter. Her presenteres bakgrunnen og prinsippene for BEST -og innholdet i en BEST-dag. Målet er å moti.vere andre lokale akuttmedisinske miljø til å trene regelmessig. BEST-modellen ble utviklet i Norge i 1997 for å sikre en bedre behandling av hardt skadde pasienter på sykehus. BEST var i ut.gangspunktet forkortelse for Bedre og Sys.tematisk Traumebehandling, men etter.som det nå trenes forskjellige team med denne modellen står BEST nå for Bedre og Systematisk Teamtrening. Hensikten med BEST var at hele teamet som deltar i be.handling av pasienten også skulle delta i treningen, dette i motsetning til andre akuttmedisinske kurs hvor yrkesgruppene trener hver for seg. Man ønsket å fokusere på hvordan teamet jobbet sammen i tids.kritiske og stressende situasjoner med fo.kus på samhandling, ledelse og kommuni.kasjon. Metoden man bruker til dette er instruktør (fasilitator) styrt rollespill (si.mulering), med felles refleksjon (debrief) i etterkant. Dette skiller seg fra ferdighets.trening hvor man for eksempel trener på enkelte håndgrep slik som korrekt bryst.kompresjon ved hjerte lunge redning. I 2001 ble det laget en utgave av BEST for lokale akuttmedisinske team i distrikt, kalt Kommune-BEST. Instruktørene reiste rundt i Nordland, Troms og Finnmark og presen.terte denne modellen. I Alta har vi trent re.gelmessig etter denne modellen siden 2007. Våren 2016 fikk vi Legeforeningens kvalitets.pris for primærhelsetjenesten for dette. Prinsipper I Alta ønsker vi at BEST-treningen skal være tverrfaglig, realistisk, lokal og faglig oppdatert. Vi skal lære ved hjelp av simule.ring og refleksjon i trygge rammer. • TVERRFAGLIG: Da akuttmedisin er tverr.faglig arbeid ønsker vi også å trene tverr.faglig. Vi har derfor deltagere på trenin.gene fra de forskjellige faggruppene som inngår i vårt lokale akuttmedisinske team. I Alta er dette ambulansearbeide.re, sykepleiere og fastleger. Vi har vanlig.vis med to sykepleiere fra legevakten, to ambulansearbeidere og to fastleger på hver trening. I tillegg er det ofte med lær.linger og studenter eventuelt andre sam.arbeidspartnere. For å sikre oss at veiled.ningen er tverrfaglig har vi instruktører med bakgrunn fra de samme faggruppene. • REALISTISK: Når vi simulerer har deltager.ne de samme rollene som de vil ha i vir.keligheten. Det vil si at hvis man jobber som sykepleier til vanlig, så er man syke.pleier når vi simulerer. For å gjøre trenin.gen mest mulig realistisk prioriterer vi også å gjøre undersøkelse og behandling så likt som i virkeligheten. Det vil si at man ikke får vite verdier før man har fes.tet måleutstyr skikkelig og trykket på de riktige knappene. I tillegg ønsker vi at deltagerne må gjøre tidskrevende prose.dyrer fullt ut, for eksempel pakke utsty.ret ut av poser og trekke opp medisiner. Vi bruker for det meste levende markø.rer, ofte en av instruktørene, da dette gir realisme ved kommunikasjon med og undersøkelse av pasienten. Vi bruker også dukker ( «Annedukke») der det er naturlig, for eksempel ved trening på be.handling av sykt barn. • LOKALT: Vi simulerer med kollegene våre på vår vanlige arbeidsplass, dette kalles in situ simulering. Det vil i praksis si at vi simulerer på akuttstuen på legevak.ten og med ambulanseuttrykning til sce.narioer utenfor legevakten. Vi har gjen.nomført simuleringer på steder vi kan tenkes å måtte rykke ut til i kommunen slik som fødestue og svømmehall. Vi har da invitert de lokale samarbeidspartne.re, slik som jordmødre eller badevakter, i simuleringene med gjensidig utbytte. Vi har også begynt å involvere AMK i si.muleringene, dette for å trene på samar.beidet med andre deler i den akuttmedi.sinske kjeden. En positiv effekt av å trene lokalt i stedet for i et simulerings.senter er at vi gjennom treningen avdek.ker feil eller mangler på utstyret vårt eller våre rutiner og finner nye løsninger på lokale utfordringer. • FAGLIG OPPDATERT: Vi ønsker at undervis.ningen skal være faglig oppdatert. Dette oppnår vi med at alle instruktørene job.ber klinisk. Vi oppdaterer oss også jevn.lig med relevante kurs innen akuttmedi.sin. Videre har vi et mål om at in.struktørene får opplæring i å være in.struktører, og vi har derfor deltatt på BEST sine fasilitator kurs. Kursene er i utgangspunktet lagt opp til å kurse syke.husinstruktører, men vi har hatt god nytte av disse. . SIMULERING: Målsetningen med BEST-tre.ningen er å bli bedre i kommunikasjon, samhandling og ledelse. Vi bruker simu.lering med etterfølgende debrief for å oppnå dette. Vi velger scenarioer som vi tror vil utfordre gruppen, og hvor de vil ha bruk for kommunikasjon, samhand.ling og ledelse. Det kan være prehospital trombolyse av hjerteinfarkt, CPAP-be.handling av hjertesvikt eller hardt skadd pasient som har falt ned fra et tak. Da alle instruktørene også jobber klinisk tar vi med oss selvopplevde erfaringer inn i scenarioene. Vi prøver å få øvd på mo.menter som har vist seg å være viktige for oss i Alta, som nedkjøling, vurdering av behandlingssted eller valg av trans- I.•• UTPOSTEN 5 • 2016 portmåte. Vi ser an deltagerne før og un.der senarioene og tilpasser utfordringen etter gruppene. Målet er at alle skal få faglige utfordringer samtidig som de opplever mestring. . REFLEKSJON: Vi legger til rette for læring ved at vi etter hver simulering har en gjennomgang om hvordan simuleringen gikk (debrief). Debriefen følger et fast oppsett og er styrt av oss. Vi legger da til rette for at alle skal få gi uttrykk for hvor.dan de opplevde øvelsen. Vi går så gjen.nom scenarioet og fokuserer på det som gikk bra samt hva som kan gjøres bedre neste gang. Fokus i debriefen er reflek.sjon om kommunikasjon, ledelse og samhandling i teamet. I tillegg pleier vi å snakke om hva som trolig feilte pasien.ten, mulig utredning og behandling. Vi prøver alltid å ha minst to simuleringer slik at gruppen har mulighet til å opple.ve progresjon. i en situasjon hvor man møter utfordrin.ger samtidig som det er trygge rammer. Vi er bevisste på at den enkelte lever seg inn i simuleringen, gir mye av seg selv og da også er sårbar for kritikk. Vi ønsker derfor å trene i et miljø hvor den enkelte føler seg trygg, hvor man ikke blir hengt ut og hvor det er rom for å feile. Slik ser en BEST-dag ut Vi deler dagen i to. Før lunsj har vi en blan.ding av teori og ferdighetstrening. Hensik.ten med denne er å legge til rette for simu.leringene som vi har etter lunsj. Alle får med dette frisket opp hvordan vi undersø.ker og behandler hardt skadde eller kritisk syke pasienter. Dette er også en fin anled.ning å informere om nytt utstyr eller nye behandlinger. Vi har i tillegg teori om opp.gaver og organisering på et skadested, og hvordan man bør kommunisere og samar.der denne delen. Dette har vi gått vekk fra og bruker nå mer dialog og tavleundervis.ning. Vi legger opp undervisningen slik at vi prater oss gjennom et oppdrag og bryter opp med praktiske ferdigheter. For eksem.pel ved å trene på håndgrep for å åpne luft.veier når vi snakker om luftveisproblemer. Vi har valgt å legge teoridelen tett opp til det som står beskrevet i legevakthåndbo.ken. På denne måten er vi sikret at under.visningen er bygget på oppdatert faglitte.ratur som er tilpasset norske forhold. Etter lunsj har vi gjerne to simuleringer. En instruktør er da fasilitator og leder si.muleringen, mens en annen instruktør spiller pasienten. Scenarioet starter ved at teamet eller deler av teamet blir presentert for en pasient. Dette kan være oppkall fra AMK om utrykning eller pasient som mø.ter på døra. De må så innhente informa.sjon ved å prate med pasienten, pårørende eller tilskuer samt undersøke pasienten. . • TRYGGE RAMMER: Vi tror at man lærer best beide. Tidligere brukte vi powerpoint un-Fasilitator vil gi teamet verdier på undersø- UTPOSTEN 5 • 2016111 AKUTTMEDISINSK TRENING I ALTA kelser de tar, for eksempel verdi på blod.trykket etter at dette er målt. På denne må.ten kan markøren og fasilitator styre pasientens kliniske utvikling og respons på behandling. Vi har som regel en simule.ring utendørs med ambulanseutrykning. Dette fordi vi ønsker at lege og ambulanse.arbeidere får øvd på å jobbe sammen uten.for legevakt. Sykepleierne blir som regel med ut for å observere hvordan arbeid utenfor legevakt foregår. Det tror vi gir økt forståelse mellom de ulike yrkesgruppene. Vi pleier å avslutte uttryknings scenarioet med at pasienten kjøres til legevakt i på.vente av videre transport. Dette for å trene opp personalet på å gi rapport til andre hel.searbeidere. Simulering nummer to gjen.nomføres som regel på akuttstuen. Vi leg.ger da opp til at ambulansetjenesten blir brukt som ekstra personell, noe som er ru.tine hos oss ved hardt skadde eller kritisk syke pasienter. Vi prøver vanligvis å simu.lere en pasient som er skadd og en som er kritisk syk, men dette kan variere fra gang til gang. Erfaringer og utfordringer BEST-trening gir bedre pasientbehandling Vi har erfaring med at vi må behandle kri.tisk syke pasienter i Alta over lengre tid. Dette kan være situasjoner preget av stress, usikkerhet og begrenset med ressurser. Når vi i ettertid evaluerer disse pasientforløpe.ne ser vi at behandlingen ble god fordi vi jobbet godt sammen. Vi tror kvaliteten på dette arbeidet har sammenheng med at vi trener jevnlig på disse situasjonene. Vi job.ber nå med å analysere data på en undersø.kelse hvor vi ser på hvordan deltagerne på øvelsene opplever utbytte av treningen. Foreløpig analyse viser at deltakerne fin.ner det nyttig, føler seg mer trygg etter tre.ning og ønsker mer trening. Denne effek.ten av trening på pasientbehandling er nå dokumentert i større studier. Tverrfaglig trening i akutt.medisin må prioriteres av ledelsen Selv om både gammel og ny akuttmedisin.forskrift sier at de akuttmedisinske aktøre.ne må trene sammen, er det vårt inntrykk at dette sjelden blir gjort. Årsaken til at vi har fått til treningen i Alta er at kommu.nen og Finnmarkssykehuset har valgt å prioritere dette økonomisk og med perso.nell. De har sett verdien i denne formen for trening og tatt et bevisst valg ved at trenin.gen nå er en obligatorisk del av avdelinge.nes utdanningsplaner. Det passer aldri helt å trene Til tross for at ledelsen ved kommunen og ambulansestasjonen prioriterer treningen, opplever vi stadig utfordringer med at del.tagere ikke møter. Det er ofte legitime grunner for fraværet men vi sitter likevel med følelse av at annet arbeid blir priori.tert foran trening i en hektisk hverdag. Dette er forståelig, men likevel frustreren.de da vi ofte får tilbakemelding om at tre.ningen var nyttig og at vi bør gjøre det of.tere av de som deltar på trening. Vi må utvikle oss For at BEST skal være spennende for delta.kere og instruktører, tror vi det er viktig at vi utvikler oss. Vi har blant annet valgt å flytte fokus fra ren traumatologi til også å trene på akutte tilstander som ikke er trau.mer. Vi har også prøvd å fordype oss i en.keltområder, og det siste året har vi hatt ekstra fokus på akutt syke barn. Vi prøver å ha noe variasjon i senarioer, samtidig som vi er bevisst på at man kan få mye god læ.ring ut av tilsynelatende enkle virkemid.ler. Vi har aktivt prøvd å involvere andre ledd i den akuttmedisinske kjeden slik som jordmødre, flysykepleiere og AMK. Vi opplever at målrettet og regelmessig tverrfaglig trening i akuttmedisin gjør oss bedre rustet til å behandle hardt skadde og kritisk syke pasienter i Alta kommune. Vi håper vårt arbeid kan motivere andre lo.kale akuttmedisinske team til å innføre lignende trening. Ta gjerne kontakt med oss for råd eller motivasjon. Magnus Hjortdahl på vegne av BEST instruktører i Alta: Hilde Eng, Hege Holmgren, Geir Jøran Sara og Anne Davidsen . MAGNUS.HJORTDAH L@)GMAIL.COM fil UTPOSTEN 5 • 2016

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf