En lyrisk stafett.

En lyrisk stafett. li LYRIKKSPALTEN En Lyrisk stafett I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i arbeidet eller i livet ellers. Den som skriverfår i oppdrag å utfordre en etterfølger. Slik kan mange kollegerfå anledning til å ytre seg i lyrikkspalten. Velkommen og lykke til! Tove Rutle -lagleder Først vil jeg takke Pål Myhre for gode ord og for å ha gitt meg nok en anledning til å bidra med et dikt i lyrikkstafet- ten. En utrolig fin og varm sommer på Helgeland er nå på hell. Sommerferien har vi tilbrakt på småbruket vårt her i Leir.fjord, nabokommunen til Alstahaug, og med arbeidsplas.sen Sandnessjøen en kort kjøretur unna. En varm Nordnorsk sommer oppleves som en ekstra bonus og balsam for sjela etter den mørke vinteren her oppe. Å reise «til syden» i denne fine lyse årstiden i Nord oppleves som både meningsløst og risikabelt. .. Tenk om godværet slår Lys langs en f]ord Det mørkne mot vinter som lenge skal vare -en sommar blei borte, en haust e på reis, og leia e lagt der vi alle må fare som tvungen turist på et år under veis. Så fjern og så frostkald står stjern' der ute, men nærar e lysan der menneskan bor, -som glør gjennom natta fra rimgråe rute skin perlebands-lenker av lys langs en fjord. Og vi som blei fødd her -og tidlig fekk sanne at lyset og leiken har mørket som pant, vi veit at den natta som ligg over landet e pris førr en sommar som kom -og forsvant. Men ingen treng sukke og vri sine hender i lengt etter solskinn og varme i sør så lenge som lysan fra nordnorske grender førtell oss at her har vi søstre og brør. til mens man går og svetter i varmen i fjerne himmelstrøk ... Da passer det oss bedre å sette oss på flyet til sol og varme når vinterstormene raser og veiene er ufremkommelige. Diktet jeg vil dele med Utpostens lesere er skrevet av Helge Stangnes som er en nordnorsk lyriker som i mange år har gledet mange med sine dikt som godt beskriver både nordnorsk lynne og landskap. Nordlendinger kjenner seg igjen i diktningen hans. Et av hans fineste dikt, som jeg synes passer godt nå som vi går mot høst og vinter heter «lys langs en fjord» og er hentet fra diktsamlingen med samme navn. Vi veit at den ætta vi kalle vår eia i elsk og i armod har kysten bebodd og tent sine lampe som fyrlys langs leia tel merke førr folk som har segla og rodd. Ja, lysan fra stuen langs verharde strender i mørketidslandet har gått som ei bru med spenn over fjorda -lik utstrekte hender med varme og kraft tel å tåle og tru. Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre som bål imot natt på ei vinterkald jord der frosten skal vike når menneskevarme får nå gjennom mørket -som lys langs en f1ord. Helge Stangnes Avslutningsvis vil jeg ønske Utpostens lesere en fin høst, og jeg vil sende stafettpinnen videre nordover, faktisk så langt vi kan komme langs Norges kyst, til Kirkenes. Her har Mona Søndenå bodd og arbeidet i mange år som engasjert og dyktig allmennmedisiner og samfunnsmedisiner. Jeg er helt sikker på at hun har et dikt eller to hun vil dele med oss! Med vennlig hilsen Torbjørn Uhre UTPOSTEN NR.5 • 2008

Denne artikkelen finnes kun som PDF

Last ned pdf